Redigerer Partisaner i Finnmark (avsnitt)

===Opprettelse===
Ifølge historikeren [[Hans Fr. Eriksen]] i boken ''Partisanene i Finnmark'' (1969) begynte partisanvirksomheten da tretten mann (seks norske, syv sovjetiske) høsten 1941 gikk i land på [[Varangerhalvøya]] fra en sovjetisk ubåt. Med i gruppen var også norskættede russere fra [[Fiskerhalvøya]], som behersket norsk og russisk like godt. De norske partisanene i gruppen hadde vært ett år på opplæring i Sovjetunionen. Den første kontakten ble opprettet med [[Rikard Lind]] høsten 1940. Linds oppgave var å melde om tyske bevegelser (soldater, våpen og materiell) for å bidra til oversikt over sterkt Tyskland sto i Finnmark. Meldingene ble blant annet skrevet ned uten kode og sendt med fiskebåt fra Kiberg. Båten fra Kiberg møtte båt fra sovjetisk side ved grenselinjen. De tretten lå i skjule på fjellet et par mil fra havet.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.15-27.</ref> 7. oktober ble fire mann i gruppen nesten omringet av tyske soldater i Komagdalen og kjempet seg ut under skuddveksling.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.33.</ref> Gruppen ble avslørt, og rømte med tyske styrker etter seg.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.11.</ref>

Tyske styrker angrep Sovjetunionen 22. juni 1941. Fra Lappland og Finnmark gikk tyske styrker mot Murmansk og forsøkte å krysse [[Muotka]]-elven. Sommeren 1941 var de tyske stillingene på kysten av Finnmark lite utbygd. Fra sovjetisk side ble det lagt en plan om å befri og besette Finnmark før tyske stillinger ble uinntakelige. Ideen var å bruke allierte styrker med hjelp fra lokalbefolkningen. Churchill var skeptisk til denne ideen, særlig mens det fortsatt var lyse netter.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (2014)]] s.23.</ref> Stalin foreslo 18. juli 1941 en felles sovjetisk-britisk operasjon i Nord-Norge. Det var heller ikke noen norsk divisjon i Storbritannia slik Stalin la til grunn.<ref name="Gamst 1984 s. 10"/> Varangerhalvøya ble ansett som det letteste og viktigste området å foreta en alliert landgang.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.28.</ref> Churchill og Stalin vurderte også et felles britisk-sovjetisk angrep mot Petsamo fra sjøsiden med videre angrep mot Kirkenes. General Dietl hadde ambisjoner om innta Murmansk 20. juli, men ble stående fast ved elven [[Zapadnaja Litsa (elv)|Litsa]] etter tap av 10&nbsp;000 soldater.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 12.</ref>

Konvoifarten til Murmansk begynte i august 1941.<ref name="Gamst 1984 s. 10"/> I 1942 fryktet Hitler stadig en sovjetisk offensiv i Nord-Norge med norsk støtte. Hitler trodde også at Sverige ville støtte en alliert offensiv.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 13.</ref> Den tyske overkommandoen hadde brydd seg lite om konvoiene inntil sommeren 1942 da fly- og marinestyrker ble utplassert i Nord-Norge. Churchill planla en operasjon i Nord-Norge senhøsten 1942; operasjonen ble kalt «Jupiter», og innebar blant annet landgang i Petsamo og besettelse av [[Banak flystasjon|Banak]] flyplass. Men britene prioriterte invasjon av Nord-Afrika, og operasjon «Jupiter» ble ikke iverksatt. I løpet av 1942 bygget den tyske okkupasjonsmakten omfattende forsvarstiltak i Nord-Norge.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 14-15.</ref> Tyskland hadde i utgangspunktet ikke planlagt å bygge opp forsvar av Norge, blant annet fordi Sovjetunionen ikke ble regnet som en trussel.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 20.</ref>