Redigerer Partia (avsnitt)

== Historie ==
=== Under akamenidene ===
[[Fil:Darius I statue Parthia.jpg|thumb|left|upright=0.5|Partia (<big>𓊪𓃭𓍘𓇋𓍯</big>, ''P-rw-t-i-[[Aleph|wꜣ]]''), som en av de 24 undersåtter av Akamenideriket, på den egyptiske [[:Commons:Category:Statue of Darius I|statue av Dareios I]].]]
[[Fil:Xerxes I tomb Parthian soldier circa 470 BCE.jpg|thumb|upright=0.7|Partisk soldat, avbildet på graven til [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]], ca 470 f.Kr.]]
Regionen som var befolket av det østiranske folket parterne oppsto som en politisk enhet under det [[Perserriket|persiske]] [[akamenide-dynastiet]]s liste over [[satrap]]er (guvernører) under deres overherredømme. Før denne tiden synes det som om folket i regionen var underlagt [[Medere|mederne]],<ref>Diakonoff, I.M. (1985): «Media I: The Medes and their Neighbours», s. 127</ref> og på 600-tallet f.Kr. nevner [[Assyria|assyriske]] tekster et land kalt for Partakka eller Partukka, skjønt dette stedsnavnet er ikke nødvendigvis topografisk sammenfallende med det senere Partia.<ref>Diakonoff, I.M. (1985): «Media I: The Medes and their Neighbours», s. 104, note 1</ref>

Et år etter at [[Kyros den store]] beseiret [[Astyages]], den siste konge av det mediske rike, ble Partia en av de første provinsene som anerkjente Kyros som deres hersker, «og denne alliansen sikret Kyros’ østlige flanker og gjorde det mulig for ham å utføre den første av hans keiserlige kampanjer – mot [[Sardis]]»<ref>Mallowan, Max (1985): «Cyrus the Great», s. 406</ref> i [[Anatolia]]. I henhold til greske kilder, som følge av at akamenidenes trone ble tatt av [[Dareios I av Persia|Dareios I]], forente parterne seg med [[Fraortes]] som slo seg opp som ny konge av mederne for å gjøre opprør mot ham. Hystaspes, den akamenidiske satrapen av provinsen, også omtalt som far til Dareios, greide å slå ned opprøret, noe som synes å ha skjedd i tiden rundt 522–521 f.Kr.<ref>Herodotos: ''Historier'' 1.102</ref><ref>Medvedskaya, I. (20. juli 2004): [http://www.iranicaonline.org/articles/phraortes «Phraortes»], ''Encyclopædia Iranica''.</ref><ref>[https://www.livius.org/articles/person/hystaspes-2/ «Hystaspes (2)»], ''Livius.org''</ref>

Den første kjente omtalen av Partia i Iran er i [[Behistuninnskriftene]] til Dareios hvor landet er listet (i den typiske iranske i rekkefølgen med urviseren) blant satraper i nærheten av [[Drangiana]] ved Hamunsjøen.<ref>[https://web.archive.org/web/20170920143141/https://www.britannica.com/place/Parthia «Parthia | ancient region, Iran»], ''Encyclopedia Britannica''. Arkivert fra [https://www.britannica.com/place/Parthia originalen] den 20. september 2017</ref> Inskripsjonen er datert til rundt 520 f.Kr. Senteret for administrasjonen «kan ha vært ved [hva som senere ble kjent som] Hekatompylos»<ref>Cook, J.M. (1985): «The Rise of the Achaemenids and Establishment of their Empire», s. 248.</ref> (dagens Qumis i Iran). Parterne opptrer også i Herodotos’ liste over folk underlagt akamenidenes Perserrike. Den greske historikeren behandlet parterne, korasmierne, sogdierne og areiojerne som folk av et enkelt satrapi, det sekstende, hvis årlige tributt til kongen utgjorde kun 300 talenter med sølv. Moderne historikere stiller seg tvilende til denne informasjonen.<ref>Cook, J.M. (1985): «The Rise of the Achaemenids and Establishment of their Empire», s. 252. Sitat: «has rightly caused disquiet to modern scholars.»</ref>

I [[slaget ved Gaugamela]] i 331 f.Kr. mellom styrkene til [[Dareios III av Persia]] og de til [[Aleksander den store]], var en enhet kommander av Fratafernes som på den tid var akamenidenes satrap av Partia. Som følge av Dareios’ nederlag, overga Fratafernes sitt satrapi til Aleksanders hær kom dit sommeren 330 f.Kr. Fratafernes ble deretter gjeninnsatt som satrap av Aleksander.

=== Under selevkidene ===
[[Fil:AndragorasCoinHistoryofIran.jpg|thumb|right|Mynt preget av Andragoras, den siste satrapen til sasanidene i Patria. Han utropte uavhengighet ca 250&nbsp;f.Kr.]]
Som følge av Aleksanders død ble Paria under fordelingen av hans rike i Babylon i 323 f.Kr. en del av [[Selevkideriket]]s satrapi under gresk-makedonske Nikanor. Fratafernes, den tidligere guvernør, ble guvernør av Hyrkania. I 320 f.Kr. ved fordelingen i [[Triparadeisos]] (i Libanon), ble Partia gitt til Filip, tidligere satrap av Sogdiana. Noen får år senere ble provinsen invadert av [[Peithon]], satrap av Media Magna, som deretter forsøkte å gjøre sin bror Evdamos til ny satrap. Peithon og Evdamos ble fordrevet og Partia forble en provins i egen rett.

I 316 f.Kr. ble Stasanderos, en vasall av [[Selevkos I Nikator]] og guvernør av [[Baktria]] (og, kan det synes, også av Aria og Margiana), utpekt som ny satrap av Partia. I de neste 60 årene utpekte Selevkideriket ulike satraper for provinsen. Som følge av [[Antiokos II Theos]]’ død i 247 f.Kr. tok [[Ptolemaios III Euergetes]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]] kontrollen av Selevkiderikets hovedstad i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og etterlot i øyeblikket hele framtiden til selevkidedynastiet til et åpent spørsmål.<ref>Bivar, A.D.H. (2003): «Gorgan v.: Pre-Islamic History», avsnitt 6.</ref> Ved å dra fordel av den usikre situasjonen utropte persiske Andragoras, selevkidenes satrap i Partia, sin uavhengighet og begynte å prege sine egne mynter.<ref name="Curtis_7"/>

Som følge av at Partia rev seg løs fra Selevkideriket og påfølgende tap av militær støtte fra selevkidene, hadde Andragoras vanskeligheter med å forsvare sine grenser. Andragoras styrte kun i noen få år før han ble beseiret og drept av parnifolket ledet av [[Arsakes I av Partia|Arsakes]] en gang rundt 238 f.Kr. I henhold til [[Junianus Justinus]]: «Han [Arsakes] var vant til å leve av plyndring og tyveri, da han hørte om nederlaget til Selevkos mot gallerne. Lettet fra sin frykt for kongen angrep han parterne med en gruppe tyver, drepte deres prefekt Andragoras, og etter å ha drept ham tok makten over nasjonen.<ref>Justinus xli. 4. Originalsitat: « Hic solitus latrociniis et rapto uiuere accepta opinione Seleucum a Gallis in Asia uictum, solutus regis metu, cum praedonum manu Parthos ingressus praefectum eorum Andragoran oppressit sublatoque eo imperium gentis inuasit»</ref> Arsakes, støttet av sin bror [[Tiridates I av Partia|Tiridates]], er den som er kreditert som grunnleggeren av det partiske rike og av sin egen kongeslekt, arsakidedynastiet. Han ble valgt til leder av parnifolket,<ref name="Curtis_7"/> et østiransk folk som synes å ha kommet sørøst fra [[Det kaspiske hav]], og over tid blandet seg med det opphavelige partiske folket.<ref>Lecoq, Pierre (1987): «Aparna», s. 151</ref> Parniene tok kontroll over Astabene (Astawa), den nordlige delen av regionen, den administrative hovedstaden som var Kabuchan (dagens [[Quchan]] i provinsen [[Razavi-Khorasan]] i nordlige Iran).<ref>Farrokh, Kaveh (2007): ''Shadows in the Desert: Ancient Persia at War''. Oxford, UK: Osprey. ISBN 1846031087, s. 119ff</ref>

Selv om en innledende straffeekspedisjon av Selevkideriket under [[Selevkos II Kallinikos]] ikke var vellykket, greide et nytt forsøk under [[Antiokos III den store]] gjenerobre områder fra Arsakes’ (eller muligens Tiridates’) etterfølger [[Arsakes II av Partia|Arsakes II]] som gikk inn i fredsavtale og søkte å få status som vasall.<ref name="Bivar_29">Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran under the Arsacids», s. 29.</ref> Det var ikke før hans sønnesønn (eller kanskje grandnevø) [[Fraates I av Partia|Fraates I]] at Partia igjen krevde uavhengighet.<ref name="Bivar_31">Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran under the Arsacids», s. 31.</ref>

=== Under arsakidene ===
[[Fil:ParthianHorseman.jpg|thumb|150px|Partisk rytter, nå oppbevart ved [[Palazzo Madama i Torino]].]]
[[Fil:MithridatesIParthiaCoinHistoryofIran.jpg|thumb|left|200px|Mynt preget av [[Mithridates I av Partia|Mithridates I]] (styrte 171–138&nbsp;f.Kr.). Motsatt viser [[Herakles]] med inskripsjonen ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΜΕΓΑΛΟΥ ΑΡΣΑΚΟΥ ΦΙΛΕΛΛΗΝΟΣ, «Storkonge Arsakes, venn av grekerne».]]

Fra deres base i Partia utvidet arsakidedynastiet sitt herredømme til å omfatte det meste av [[Stor-Iran]]. De etablerte raskt flere [[eponym]]ske grener på tronene i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], [[Kongedømmet Iberia|Iberia]] ([[Georgia]]), og [[Albania (Kaukasus)|Kaukasiske Albania]]. Selv om  akamenidene kun tidvis hadde deres hovedstad i Partia var det der deres maktbase lå, blant partiske føydale familier som monarkene var avhengig av for militære og finansielle støtte. I bytte for denne støtten mottok disse familiene store landområder blant de tidligste erobrede områdene tilstøtende til Partia som den partiske adelen styrte som provinsherskere. De største av disse bystatene var [[Quchan|Kuchan]], [[Semnan]], [[Gorgan]], [[Merv]], [[Zabol]] og [[Yazd]].

Fra rundt 105 f.Kr. og framfor hadde en håndfull av adelsfamiliene blitt så mektige og innflytelserike at de jevnlig motsatte seg monarken, og ble til sist en medvirkende faktor for dynastiets fall.<ref name="Schippmann_527">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 527.</ref> Fra 130 f.Kr. ble Partia stadig angrepet av ulik nomadiske stammer, blant dem [[Sakafolket|sakaene]], [[yuezhi]]ene, og [[massageterne]]. Hver gang måtte kongen selv svare på angrepene, selv når det var større trusler fra  Selevkideriket eller Romerriket mot grensene i vest. Å forsvare riket nomadiske stammers angrep kostet livene til [[Fraates II av Partia|Fraates II]] og [[Arsakes II av Partia|Arsakes II]].<ref name="Schippmann_527"/>

Det brøt ut innbyrdeskrig i Partia en gang rundt 32 f.Kr. da en Tiridates gjorde opprør mot kong [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]], antagelig med støtte fra adelen som Fraates hadde kommet på kant med. Opprøret var vellykket i begynnelsen, men falt sammen ved 25 f.Kr.<ref name="Schippmann_528">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 528.</ref> I årene 9-8 e.Kr. greide adelen å plassere deres egen fortrukne konge på den partiske tronen, men [[Vonones I av Partia|Vonones I]] viste seg å ha for tett økonomisk kontroll og han ble veltet til fordel for [[Artabanes I av Partia|Artabanes I]] som synes å ha vært en adelsmann som ikke hadde forbindelse til arsakidedynastiet. Da han forsøkte å konsolidere sin posisjon greide han ikke å få gjennomslag i de partiske regionene hvor provinsherskerne sto sterkt.<ref name="Schippmann_529">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 529.</ref>

Ved begynnelsen av 200-tallet e.Kr. hadde de hyppige krigene med Romerriket og ødeleggende angrep fra nomader, og innbyrdesstrid blant den partiske adelen svekket arsakidene i en grad at de ikke lenger klarte å forsvare sine erobrede områder. Riket brakk av distrikter som i økende grad krevde uavhengighet eller ble erobret av andre makter, og arsakidene ble selv til sist utslettet av det persiske [[Sasanideriket|sasanidedynastiet]], en tidligere mindre vasall i sørvestlige Iran, i april 224.

=== Under sasanidene ===

Under [[Sasanideriket]]s overherredømme ble Partia lagt inn under en nyopprettet provins, Khorasan, og opphørte å eksistere som en egen politisk enhet. En del av den partiske adelen fortsatte å motsette seg den nye sentrale administrasjonen for en tid, men endret ganske snart sin allianse og lojalitet. Flere familier som hevdet nedstamming fra de partiske adelsfamiliene ble en institusjon kjent som «De sju hus»,<ref>Pourshariati, Parvaneh (2008): ''Decline and Fall of the Sasanian Empire: The Sasanian-Parthian Confederacy and the Arab Conquest of Iran'', London: I.B. Tauris, s. 49</ref> som spilte i stor rolle ved sasanidenes hoff, fem av familiene var antagelig ikke partisk, men konstruerte [[genealogi]]er for framheve deres familiers gamle opphav.<ref>Lukonin, Vladimir G. (1983): "Political, Social and Administrative Institutions, s. 704.</ref>