Redigerer Parkinsons sykdom (avsnitt)

== Årsaker ==
Parkinsons sykdom skyldes at kjerner i hjernen ([[basalgangliene]]) som skal regulere hvilke bevegelsessignaler som får lov til å komme fra hjernebarken til muskelnervecellene, er for «strenge» i sin regulering. Dette skyldes bortfall av [[dopamin]]produserende celler i [[substantia nigra]]s pars compacta (en del av basalgangliene). Dopamin brukes i hjernen til å overføre bestemte signaler mellom hjerneceller, og bortfallet av cellene som produserer dopamin gir en mangel på denne viktige [[nevrotransmitter]]en.

Cellene i substantia nigra hemmer vanligvis en annen del av basalgangliene: [[corpus striatum]], som igjen skal hemme [[Globus Pallidus]]. Dette fører til at basalgangliene gir for kraftig hemming av [[thalamus]], som vanligvis skal sørge for at det kommer ''flere'' bevegelsesimpulser fra hjernebarken (''[[:commons:image:basalganglia.svg|skjematisk fremstilling av hva som faktisk skjer i basalgangliene]]''). Resultatet blir at pasienten får redusert evne til å starte, stoppe og utføre myke bevegelser (se symptomer under). Ved [[Huntingtons sykdom]] er årsaken det motsatte: at basalgangliene utøver for ''lite'' hemming av thalamus.

[[Fil:Parkinsons, huntingtons.png]]

Per idag kjenner en ikke fullt ut årsaken(e) til at de dopaminproduserende celler i substantia nigra, degenereres, men flere teorier peker på ulike kjemiske giftstoffer som kan ha en medvirkende årsak. Også infeksjoner, og da fortrinnsvis virusinfeksjoner, anses som mulig utløsende årsak, enten ved direkte skade av cellene, eller gjennom en [[autoimmun]] mekanisme.

Det er også funnet en viss [[arv (biologi)|arvelighet]] av sykdommen. En regner med at opptil 20 % av alle pasienter med Parkinsons sykdom, har nære [[slektning]]er med sykdommen. Som ved mange sykdommer som har en genetisk komponent, regner en med at genene gir en viss predisponering for å utvikle sykdommen, mens gener alene ikke gir tilstanden.