Redigerer Pangermanisme (avsnitt)

==1920-1945==
Etter tapet i den [[første verdenskrig]] var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover [[1920-tallet]] ble pangermanismen en viktig del av den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] tenkningen. Særlig var [[Heinrich Himmler]]s [[Schutzstaffel|SS]] et uttrykk for dette. Også  partiideologen [[Alfred Rosenberg]] var en eksponent for ''pangermanismen''. Pangermanismen ble oppfattet som en legitimering og et grunnlag for tysk imperialisme og ekspansjon, men det ble sterkt hevdet at tenkningen var et grunnlag for at alle germanske folk var likeverdige. Videre ble det tenkt at «den germanske stammen» sto overfor et press fra andre folkegrupper, særlig [[slavere]], men også [[jøde]]r og disse måtte bekjempes da historien var en kamp folkeslagene imellom.

Men pangermanismen kom slik i konflikt med andre storpolitiske hensyn og andre folkegrupper i de samme geografiske områdene, særlig i deler av [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]].

Den ambivalente holdningen til mindreverd / likeverd kommer også til uttrykk i at bare personer fra [[Norge]], [[Sverige]] [[Danmark]], [[Island]], [[Nederland]], [[Sveits]] og [[Flandern]] kunne opprinnelig kunne verve seg som frivillig til [[Waffen-SS]]. Dette ble endret senere i krigen da mannskapsmangelen ble betydelig.

Etter [[andre verdenskrig]] har pangermanismen spilt mindre betydning, mens det ideologiske skillet mellom kommunisme og kapitalisme kom i forgrunnen.