Redigerer Pandion II (avsnitt)

== Mytologien ==
De antikke historiekildene plasserer Pandion II som den åttende kongen av Athen etter [[Kekrops I]], [[Kranaus]], [[Amfiktyon]], [[Erikhthonius]], [[Pandion I]], [[Erektheus]], og [[Kekrops II]], og han ble etterfulgt av sønnen Aigevs og sønnesønnen [[Thesevs]].{{efn|Thesevs regnes i noen sammenhenger som sønn av Aigevs og [[Aithra]] (datter av kong [[Pitthevs]] av [[Troizen]]), men den mytologiske tradisjonen hevder også at hans far var guden [[Poseidon]]}}

Kastor fra Rhodos oppgir Pandions regjeringstid til 25 år, fra 1307 til 1282 f.Kr.<ref>Harding, side 48</ref> Opprinnelig kan Pandion I og Pandion II ha vært samme person som i ettertid er beskrevet som to forskjellige for å få den konstruerte kronologien for kongerekka til å stemme.{{efn|«It is usual to believe that one or the other of the two was invented for the purpose of fixing the chronographic calculations», Harding, side 42}}

Pandion ble sendt i eksil fra Athen av sønnene til hans onkel [[Metion]] som forsøkte å få Metion som konge. Pandion flyktet til Megara hvor han giftet seg med Pylia, datter til den derværende kong Pylas. Pylas dro senere i frivillig eksil til [[Messenia]] etter at han hadde drept sin onkel, den megariske prinsen Bias. Pylas overlot kongedømmet Megara til sin svigersønn Pandion. Pandion og Pylia fikk fire sønner. Da Pandion døde etterfulgte sønnen Nisos ham som konge. De andre sønnene returnerte til Athen, jagde Metions sønner ut av byen og satte Aigevs på tronen.

Pandion I eller Pandion II er vanligvis identifisert med ''helten Pandion'' som ga navnet til en av de ti [[fyle]]ne (stamme eller klan), Pandionis, som befolkningen i Athen ble inndelt i under reformene til [[Kleisthenes]] i 508 f.Kr.