Redigerer Palatinerhøyden (avsnitt)

== Oldtiden ==
På Palatin lå husene for høyt til å rammes av Tiberens fryktede [[oversvømmelse]]r, og det var færre [[malaria]]mygg. [[Utgravning]]er har påvist bebyggelse fra rundt år 1000 f.Kr. Den eldgamle veien ligger forbausende urørt, og snor sig frem til Casina Farnese.<ref>[http://www.romeartlover.it/Vasi197.htm ''Orti Farnesiani sul Palatino'' (Farnese-hagene på Palatin)]</ref> 

Opprinnelig bestod Palatin av tre topper: '''Germalus''' der det er funnet skår fra de eldste innbyggernes leirekar; '''Palatium''' der det ble funnet spor av deres ''capanne'' (primitive hytter); og '''Velia''' i den sørøstlige ende.<ref>[https://www.romanoimpero.com/2012/05/colle-palatino.html ''Colle Palatino'']</ref> Germalus og Palatium ble jevnet ut alt på 80-tallet, da arkitekten Rabirius<ref>[https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803100400558 «Rabirius»]</ref> bygget keiser [[Domitian]]s palass, så Palatins opprinnelige kontur er borte for alltid. <ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 72), forlaget Fontana, London 1970</ref> Velia forsvant i [[1931]]-32, da den brede via dei Fori Imperiali ble anlagt.<ref>[https://web.archive.org/web/20161106185405/http://www.casadellarchitettura.eu/fascicolo/data/2010-12-20_381_777.pdf ''Il centro di Roma'' (s. 149)] ''[[Wayback Machine]]''</ref> 
   
I [[1954]] ble det funnet en [[branngrav]] mellom Germalus og Palatium som tydet på at det opprinnelig ikke var noen samlet og felles bosetning på Palatin, men derimot to små, adskilte gjetersamfunn. Funnet av en mur mellom Germalus og Palatium tyder på at forholdet de to samfunnene imellom til tider var vært anstrengt.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=DeHoLjPOtTUC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=germalus+palatium+velia&source=bl&ots=_wigkv-3GV&sig=BkPhh9UXl-Yl70gVgr0F1bHywZs&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjP14vVvpjNAhUISJoKHdAzBO4Q6AEIMzAE#v=onepage&q=germalus%20palatium%20velia&f=false ''A Companion to the Punic Wars'']</ref>

I [[1902]] fant Giacomo Boni<ref>[https://web.archive.org/web/20191022023826/http://www.artivisive.sns.it/fototeca/indici.php?indice=titoloArticolo Fototek]</ref> en hel gravplass 5-6 meter under broleggingen på [[Forum Romanum]], der graver fra senest 600 f.Kr. inneholdt ubrente lik i kister av stein og tre, mens [[branngrav]]er med avdødes aske i hytte-urner stammet fra omkring 800 f.Kr. Dette tydet på at det eldste Roma lå på Palatin, mens Forumdalen tjente som gravplass. [[Plinius den eldre]] oppgir navn på småbyer som gikk sammen om å foreta de eldgamle [[ofring]]ene i [[Albanerfjellene]], blant andre beboerne i Velia. Det kan tolkes som Velia har vært et tredje, selvstendig samfunn på Palatinerhøyden.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' (s. 378-82), Gyldendal, Oslo, 1962</ref>

Foreningen av beboerne på Palatin og på [[Kapitol]] faller sammen med tidfestelsen av Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. Arkeologisk ses en stor felles gravplass på [[Esquilinhøyden]]. Den tidligere gravplassen på våre dagers Forum Romanum ble reservert som gravplass for barn, og helt nedlagt i løpet av 600-tallet f.Kr.<ref>Paola Guidobaldi: ''The Forum Romanum'' (s. 3), forlaget Electa, Milano 1998, {{ISBN|88-435-6335-1}}</ref>
[[Fil:0 San Bonaventura al Palatino - Rome (3).JPG|thumb|[[Kloster]]et San Bonaventura ''al Palatino'' øverst på Palatinerhøyden.]]