Redigerer Otto, hertug av Estland og Lolland (avsnitt)

== Tronkrever ==
i juni 1333 reiste junker Otto krav om tronen, og fremover til juli 1334 søkte han å skaffe seg allierte. Svogerens far, den tysk-romerske keiser Ludvig 4., oppfordret hertugene av [[Sachsen]] om å støtte junkeren og motarbeide de holstenske grevene. [[Munk]]en Detmar i [[Lübeck]]<ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Detmar» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Detmar]</ref> forteller i sin [[krønike]] at danskene hadde erobret Lolland fra grev Johan. Muligvis har junker Otto reist til opprør på Sjælland, for pavens utsending Petrus Gervasii<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/183 «Petrus Gervasii», omtalt i ''Det norske Folks Historie'']</ref> skrev at krigen raste der rundt nyttår 1333/34, liksom det fremgår av dokumenter at flere sjællandske stormenn støttet Otto. De gikk da ut [[leidang]] i juni 1334 mot Otto, ledet av brødrene Gerhard og Eggert Brockdorf. ''Jyske krønike'' som dekker perioden 1342-50, meddeler under 1334, at Otto dro fra Lolland til [[Nørrejylland]] for å vinne landet. Detmar i Lübeck er den eneste som oppgir dato for slaget under 1334: «''Åtte dager etter [[mikkelsmesse]]'' [dvs. 29. september] ''kom junker Otto, kong Christoffers sønn, støttet av jydene med meget krigsfolk til [[Viborg]] og leverte et slag mot grev Gerhard. Før slaget steg en skare holstenere av hestene sine, tok hverandre i hendene og danset mellom begge hærene; så sprang de kjapt til hest, styrte kjekt mot de forreste av fienden, som var langt flere. Det pågikk lenge en hard strid. Holstenerne slo fra seg som tapre helter, den unge kongen ble tatt til fange, danskene flyktet; men mange av dem ble drept eller fanget. Grev Gerhard var på den tiden der i landet og fikk snart kjennskap til kampen. Han lot kongen bringe ned til [[Segeberg]], hvor han ble en stund; deretter ble han brakt til [[Rendsburg]].''» Trolig var junker Otto underveis til Viborg i håp om å hylles til konge på landstinget der. Selv om han i stedet ble sendt i [[fangenskap]], forble Lolland en stund på dansk hender. Munken Detmar meddeler i 1335 at grev Johan måtte få hjelp fra sin fetter grev Gerhard for å gjenerobre den.<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/s/slaget-paa-taphede «Slaget på Taphede», Viborg museum]</ref>

Danmark gikk nærmest til grunne som nasjon i de følgende kongeløse årene.<ref>Poulsen, Bjørn: «Taphede» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Taphede]</ref> Til minne om [[slaget ved Taphede]] (trolig Tapdrup [[hede]]), ble det reist en [[minnestein]] på stedet i [[1972]]:
:Her stod den 6. oktober 1334
:slaget på Taphede.
:Vætet av blod blev engang den [[mold|muld]]
:som traktorplogen nu vender.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=11272/#otto%20christoffers%C3%B8n «Otto Christoffersøn (1310-74)», ''kongegrave.dk'']</ref>