Redigerer Ottó Titusz Bláthy (avsnitt)

== Arbeid og virke ==
Etter endt utdannelse fikk Bláthy en stilling ved verkstedet, og senere konstruksjonsavdelingen, til Ungarns statsjernbane ([[Magyar Államvasutak]]). Senere i 1883 fikk han en stilling på den elektrotekniske fabrikken Ganz vállalatok (Budapest) som ingeniør, hvor han arbeidet resten av livet. Tidlig ble han interessert i nye oppdagelser innenfor elektroteknikken, som han gjerne ville finne praktiske anvendelser for. Spesielt studerte han [[Michael Faraday]]s eksperimenterer og [[James Clerk Maxwell]]s arbeid innenfor [[elektromagnetisme]]. Bláthy utviklet metoder for å beregne sammenhenger i magnetiske koblede kretser, som forholdet mellom magnetiske felter og strømmen som skaper disse i likestrømsmaskiner ([[generator|likestrømsgeneratorer]]).

=== Utvikling av transformatoren ===
[[Fil:DBZ trafo.jpg|thumb|Prototypen for en transformator (Széchenyi István Memorial Exhibition [[Nagycen]]).]]

I 1884 tok han ut sin første patent på en automatisk spenningsregulator for likestrømsgeneratorer. Samme år utviklet han et [[wattmeter]] for vekselstrøm. En annen oppfinnelse var kwh-måleren, som Ganz vállalatok innledet produksjon av i 1889.<ref name="wb" />

[[File:ZBD team.jpg|thumb|[[Károly Zipernowsky]], Ottó Bláthy og [[Miksa Déri]] ble kjent som  ZBD-gruppen.]]

På slutten av 1800-tallet var nytten av elektriske kraftsystemer, altså systemer for produksjon og overføring av elektrisk energi, begrenset av korte overføringsavstander for likestrøm med lav [[elektrisk spenning|spenning]]. Lange avstander ga store overføringstamp. Ingeniørene som arbeidet på feltet fant ut at økt spenning kunne redusere dette problemet, men vanskene med å bygge generatorer for høye spenninger gjorde at forsøkene ble mislykket. Mellom 1884 og 1885 utviklet Bláthy sammen med sine to kolleger Miksa Déri og Károly Zipernowsky et nytt kraftsystem basert på en innretning som de ga navnet «[[transformator]]». En forutsetning for bruk av transformatoren var at kraftsystemet benyttet vekselstrøm.<ref name="wb" /> Transformatorer fungerer ikke i kraftsystemer for likestrøm og uten opptransformaring av spenningen blir det teknisk-økonomisk vanskelig å overføre elektrisitet over store avstander.

[[File:Transformer winding formats.jpg|mini|Skjematisk fremstilling av noen grunnformer av jernkjerner og viklinger for henholdsvis enfase- og trefasetransformatorer. «Core typ» omtales på norsk som kjernetransformator og «Shell type» benevnes manteltransformator.]]

De utviklet to versjoner av transformatoren kjent som henholdsvis kjerne- og manteltransformatoren. Forskjellen på disse var hvorledes viklingene og jernkjernen ble satt sammen. I kjernetransformatoren er det én jernkjerne i senter av hver vikling. I manteltransformatoren er det også en jernkjerne i senter av hver vikling, samtidig som vikingen også er omgitt av jernkjernen, se illustrasjon. Jernkjernene som de laget bestod av enten jerntråd eller jernplater. Déri stod bak de første praktiske eksperimentene, mens Bláthy var den som hadde ideen om at kjernen måtte bestå av en sluttet jernkrets.<ref name="ip" />

I løpet av høsten 1884 hadde Ganz vállalatok levert verdens fem første høyeffektive transformatorer for vekselstrøm, den første av disse enhetene forlot fabrikken i september 1884.<ref name="Halacsy (1961)">{{Kilde artikkel|etternavn=Halacsy|fornavn=A. A.|forfatter2=Von Fuchs, G. H. | tittel=Transformer Invented 75 Years Ago|publikasjon=IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers|dato=april 1961|bind=80|nummer=3|sider=121–125|doi=10.1109/AIEEPAS.1961.4500994|url=http://ieeexplore.ieee.org/search/freesearchresult.jsp?newsearch=true&queryText=10.1109%2FAIEEPAS.1961.4500994&x=29&y=16|besøksdato=29. februar 2012}}</ref>

Elektrisk kraftoverføring med vekselstrøm via transformatorer ble demonstrert på en nasjonal utstilling i Budapest i 1885. Hele utstillingen var opplyst med elektrisk lys, og selve overføringen ble gjort med spenning på 1350 [[Volt|V]] og 70 [[Hertz|Hz]]. Ved hjelp av 75 små manteltransformatorer ble spenningen nedtransformert for å forsyne 1067 glødelamper.<ref name="wb" /><ref name="ip" />

Det å koble lampene i [[Parallellkopling|parallell]] til hovedlinjene viste seg særlig nyttig. En annen nyvinning var den høye spenningen for overføringen, dette på grunn av stort omsetningsforhold i transformatorene ved henholdsvis generatoren og forbrukerne. Dermed hadde transformatorenes sekundærside der lampene ble tilknyttet, en spenning på bare 100 V. Dette førte til at spenningsfallet ble nesten uavhengig av endringer i lasten (antall lyspærer tilkoblet).<ref name="ip" />

=== Studiereise til USA ===
I 1886 var Bláthy på studietur til [[USA]], hvor han blant annet besøkt Edison Machine Works. Der  fikk han forklart at parametrene for spolene for magnetiseringen i motorer og generatorer som de produserte, ble etablert på grunnlag av diagrammer basert på [[Empiri|empiriske data]]. Han kunne da demonstrere at disse parametrene også kunne bestemmes ut fra analytiske beregninger. Dette vakte stor beundring blant ingeniørene på fabrikken. Han ble ikke lenge i Amerika, da det var mye arbeid som ventet hjemme.<ref name="ip" />

=== Elektrifiseringen av Roma ===
I årene som fulgte bidro Bláthy med flere ideer og oppfinnelser for elektriske kraftsystemer. Fra 1886 stod Ganz vállalatok bak utrustningen for elektrisk kraftforsyning i Roma. Blant annet var det Bláthys ide å parallellkoble generatorene i dette kraftsystemet. I kraftsystemet var det generatorer drevet både med dampmaskiner og med vannturbiner. Disse maskinene ble utstyrt med en turbinregulatorer som han hadde utviklet.<ref name="wb" />

[[Vannkraftverk]]et som forsynte Roma lå i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]], og var den største vannkraftverket i Europa på den tiden. Dette var også den første [[kraftlinje|kraftoverføringen]] som forsynte et tettbefolket område med eget distribusjonssystem. Kraftlinjen var 28&nbsp;km, og ble forsynt direkte fra høyspenningsgeneratorer. Roma ble etterfulgt av Wien, hvor en elektrisk kraftforsyning ble etablert med basis i transformatorer produsert av Ganz vállalatok.<ref name="ip" />

=== Andre oppfinnelser ===
[[File:Blathy wattmeter.jpg|thumb|Bláthys kwh-måler.]]
[[Fil:Bláthy Ottó Titusz.png|thumb|Bláthy poserer ved siden av noen av sine oppfinnelser.]]

Transformatorer ble videreutviklet, og fra 1895 ble denne utviklingen i Ganz vállalatok ledet av ingeniøren Kálmán Kandó og Bláthy. Da trefasesystemet ble introdusert i [[1891]] utviklet de også en transformator for trefasestrøm. Bláthy kom til at oljekjøling i transformatorene ville være gunstig, dermed kunne det bygges transformatorer for stadig høyere ytelse. Kandó er for øvrig kjent for å ha utviklet banestrømforsyning og elektrisk [[lokomotiv]]er for 50&nbsp;Hz-vekselstrøm, men døde plutselig i 1931, før utviklingen av systemet var ferdig. Etter dette tok Bláthy, da i en alder av 70 år, på seg å fullføre Kandós store prosjekt med utvikling og bygging av elektrisk jernbane med høyspenning og 50&nbsp;Hz.<ref name="wb" />

Bláthy utmerket seg med praktiske løsninger på vanskelige problemer. Da han en gang ble forelagt et bilde av en generator som var skadet sa han lakonisk: «Nå vet vi hvordan vi skal forsterke statorviklingenes ender slik at de kan motstå kortslutningskrefter». Etter dette oppstod det ikke slike havarier. Bestillingene av generatorer til Ganz vállalatok økte, både på grunn av omdømmet til fabrikken og Bláthy.<ref name="ip" />

Bláthy interesserte seg for utforming av [[dampturbin]]er, og flere andre forskjellige maskiner utenom elektroteknikken. I løpet av livet registrerte han over 100 patenter.<ref name="wb" />