Redigerer Oslo rådhus (avsnitt)

=== Middelalderbyens rådhus ===
I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i [[Gamlebyen (Oslo)|det gamle Oslo]] har skiftet på å ha [[rådhus]]funksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved [[Klemmetskirka]]) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved [[Oslo torg]]. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker [[Tore Vigerust]] refererer fra ''Norske Rigs-Registranter III'', 1588–1602 (1865):

:''Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.''<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105014316/http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |arkivdato=2007-11-05 }}</ref>

I 1300-tallskildene heter det ''Rådhus'', ''Rådmannhus'' el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det ''Rådstue'' el.l..<ref>''Diplomatarium Norvegicum''</ref>