Redigerer Oscar Alin (avsnitt)

== Lydrikeslærens politiske betydning == 
Lydrikesläran fikk mange tilhengere blant Alins studenter, blant konservative politikere i [[Riksdagen]], og i avisen [[Stockholms Dagblad]]. Utenriksminister Johan Douglas var også en forkjemper for Lydrikesläran, og Sverige viste tidvis til denne læren også i forbindelse med [[Unionsoppløsningen]] i [[1905]], men alt i alt var det den konkurrerende [[Jamlikhetsteorin]] som dominerte svensk politikk og i svensk media, og som norske jurister og politikere ivrig fremmet. 

Alin og Alin-skolens hovedpunkt var ikke bare at Kieltraktaten var unionens primære rettsgrunnlag, men at Sverige - tross senere avtaler og konvensjoners innrømmelser - alltid kunne velge å falle tilbake til Kieltraktatens bestemmelser om Sveriges absolutt herredømme over Norge. Den selvstendighet Kongen hadde godkjent med sammenkallingen av Stortinget i oktober 1814, revisjonen av Novembergrunnloven, og det norske kongevalget, var etter Alins syn underordnet Kieltraktatens bestemmelser og kunne når som helst tilbakekalles.<ref>Erik Holmen, [http://www3.hf.uio.no/1905/publikasjon/holmen.doc Sveriges rett til Norge] - hovedfagsoppgave i historie, ''Universitetet i Oslo'' våren 2004, side 18.</ref> Dette ble da også tidvis forsøkt gjort av den svensk-norske Kongen utover 1800-tallet.

Forut for [[unionsoppløsningen]] i 1905 hevdet Alin og en rekke svenske diplomater og politikere, at Norge ikke hadde rett til å opprette sitt eget [[konsulatsaken|konsulatvesen]], fordi verken [[Kieltraktaten]] eller unionsdokumentene ([[Mossekonvensjonen]], [[Novembergrunnloven]], [[Riksakten]]) ga Norge rett til egen utenrikstjeneste eller å føre en egen utenrikspolitikk. Her inntok norske forhandlere, jurister og liberale svenske ledere det motsatte synet - at Kieltraktaten gjenopprettet Norges suverenitet på alle områder unntatt de som eksplisitt innskrenkes gjennom traktaten eller unionsdokumentene. Og siden ingen av disse dokumentene nevner utenriksvesenet eller utenrikspolitikken, var det etter dette syn fullt ut legitimert at Norge benyttet sin suverenitet til å utøve sin egen utenrikspolitikk gjennom sitt eget utenriksvesen.

I 1893 ble foreningene ''[[Sveriges rätt]]'' og ''[[Svenska nationalföreningen]]'' stiftet for å fremme den alinske unionsoppfatningen. I sistnevnte forenings skrift inngikk i 1894 hans meget oppsiktsvekkende brosjyre ''I utrikesministerfrågan''. Tross sin ivrige deltagelse i Rigsdagens arbeid fortsatte Alin sin videnskapelige forfattervirksomhet - i 1899 utkom første del av ''Carl Johan och hans yttre politik 1810-15'', samt ''Fjerde artikeln af fredstraktaten i Kiel'' (1899), og i sitt siste leveår ledet han utgivelsen av tredje del av ''Sveriges och Norges traktater'' (1900).