Redigerer Ordoliberalisme (avsnitt)

== Hovedprinsipper og målsetninger ==
Ifølge ordoliberalismen skal staten ikke bare skaffe de nødvendige forutsetninger for en fri markedsøkonomi, men også opptre aktivt for å opprettholde denne ordningen.<ref name=PN /> Det anses særlig viktig å opprettholde konkurransen blant næringsdrivende. Tiltak som hindrer en naturlig utvikling av markedsøkonomien, som for eksempel prisstopp og minstepriser, er ikke forenlige med ordoliberalismen. Opprettholdelsen av det frie markedet sikrer ifølge teorien handlefrihet både for næringsdrivende og innenfor den private økonomi, og hindrer dermed at det oppstår dominerende markedsmakt for karteller og monopoler. 

Ordoliberalismens mål er å tjene forbrukernes interesser. Dette skal skje ved å fremme en samfunnsutvikling preget av stabil vekst, lav inflasjon og balanse i de offentlige budsjetter. Det skal eksistere forutsigbarhet med hensyn til det offentliges inngrep i markedet. 

Utgangspunktet for grunnleggerne av ordoliberalismen var de dårlige erfaringene fra 1800-tallet med en tøylesløs kapitalisme<ref name="bpb, Duden">{{Kilde www|forfatter=Duden Wirtschaft von A bis Z: Grundlagenwissen für Schule und Studium, Beruf und Alltag.|tittel=Odoliberalismus|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/20234/ordoliberalismus|utgiver=Bundeszetrale für politische Bildung|besøksdato=2015-07-30}}</ref> ([[Laizzes-faire]]). Videre hadde ordoliberalistene selv opplevd hyperinflasjonen i Tyskland på 1920-tallet, og de hadde sett massearbeidsløsheten som oppsto i 1929. Utformingen av ordoliberalismen foregikk dessuten under nasjonalsosialismen. Sentralstyring og underskudd på offentlige budsjetter, var blant mye annet ved NS-styret, det motsatte av hva ordoliberalistene vurderte som samfunnsgagnlig.<ref name=PN />