Redigerer Optikk (avsnitt)

=== Oldtidens linser og filosofiske betraktninger om lysets natur ===
[[File:Nimrud lens British Museum.jpg|thumb|Nimrud-linsen.]]

Optikk begynte med utviklingen av linser i [[oldtidens Egypt]] og [[Mesopotamia]]. De tidligste kjente linser, laget av polert krystall, ofte [[kvarts]], dateres fra så tidlig som 700 før Kristi fødsel for [[Assyria|assyriske]] linser som Layard-/Nimrudlinsen.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/380186.stm |title=World's oldest telescope? |publisher=BBC News |date=1. juli 1999 |accessdate=3. januar 2010}}</ref> De gamle [[Romerriket|romerne]] og [[Antikkens Hellas|grekerne]] fylte glasskuler med vann for å lage objektiver. Disse praktiske innretningene ble fulgt av utviklingen av teorier for lys og syn av de gamle [[Antikkens greske filosofi|greske]] og [[indisk filosofi|indiske]] filosofene. Dette førte videre til utviklingen av [[geometrisk optikk]] i den [[Antikken|antikke verden]]. Ordet ''optikk'' kommer fra [[gammelgresk]]e ordet {{Lang|grc|ὀπτική}}, som betyr «utseende, se».<ref>{{Cite book|title=The Concise Oxford Dictionary of English Etymology|year=1996|author=T. F. Hoad|isbn=0-19-283098-8}}</ref>

Gresk filosofi om optikk delte seg i to motstridene teorier om hvordan syn skjer, nemlig teorien om «visuell [[persepsjon]]» og «emisjonsteorien».<ref>[http://www.stanford.edu/class/history13/earlysciencelab/body/eyespages/eye.html A History Of The Eye]. stanford.edu. Retrieved 2012-06-10.</ref> Teorien om visuell persepsjon forklarte synet ved at gjenstander sender ut kopier av seg selv (kalt ''eidola'') som blir fanget opp av øyet. Tilhengere av denne oppfatningen var filosofer som [[Demokrit]], [[Epikur]], [[Aristoteles]] og deres tilhengere igjen. Denne teorien har en viss relasjon til moderne teorier om hva syn egentlig er, men for de greske filosofene forble dette bare spekulasjoner uten noe eksperimentelt grunnlag.

Platon var den første som formulerte emisjonsteorien, idéen går ut på at visuell persepsjon oppstår ved at stråler sendes ut av øynene. Han kommenterte også fenomenet med speilvending i ''Timaios''<ref>{{Cite book|title=A manual of greek mathematics|author=T. L. Heath|publisher=Courier Dover Publications|isbn=0-486-43231-9|pages=181–182|year=2003}}</ref> Noen hundre år senere skrev [[Euklid]] en avhandling med tittelen ''Optikken'' der han knyttet syn til [[geometri]], dermed skapte han en gren innenfor optikken kalt ''geometrisk optikk''.<ref>{{Cite book|author=William R. Uttal |title=Visual Form Detection in 3-Dimensional Space |url= |year=1983 |publisher=Psychology Press | isbn=978-0-89859-289-4 | pages=25–}}</ref> Han baserte sitt arbeid på Platons emisjonsteori, hvor han beskrev de matematiske reglene for [[Sentralperspektiv|perspektiv]]. Han beskrev også effektene av [[lysbrytning]] kvalitativt, men han stilte også spørsmål ved at en lysstråle fra øyet umiddelbart skulle kunne lyse opp stjernene hver gang noen blunket.<ref>{{Cite book|author=Euclid|title=The Arabic version of Euclid's optics = Kitāb Uqlīdis fī ikhtilāf al-manāẓir|url=https://archive.org/details/arabicversionofe0000eucl|editor=Elaheh Kheirandish|publisher=New York: Springer|year=1999|isbn=0-387-98523-9}}</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] beskrev i sin avhandling ''Optikk'' en egen emisjonsteori for syn: En stråle (eller fluks) fra øyet danner en kjegle, toppunktet er inne i øyet, og basen definerer det visuelle feltet. Strålene mente han var følsomme, dermed formidlet de informasjon tilbake til observatøren mentalt om avstanden og retningen på overflater. Han oppsummerte mye av Euklid, og fortsatte med å beskrive en måte å måle [[Snells brytningslov|brytningsvinkelen]] det som skjer med lys som går gjennom et medium. Imidlertid la han ikke merke til den empiriske sammenhengen mellom lysstrålene og innfallsvinkelen.<ref name="Ptolemy">{{Cite book|title=Ptolemy's theory of visual perception: an English translation of the Optics with introduction and commentary|author=Ptolemy|editor=A. Mark Smith|publisher=DIANE Publishing|year=1996|isbn=0-87169-862-5}}</ref>

[[File:Alhazen, the Persian.gif|thumb|Alhazen (Ibn [[al-Haitham]]) som holdes for å være "optikkens far".<ref>{{Citation| first = RL | last = Verma | year = 1969 | title = Al-Hazen: father of modern optics}}</ref>]]
[[File:Ibn Sahl manuscript.jpg|thumb|Gjengivelse av en side av [[Abu Sad al-Ala ibn Sahl|Ibn Sahl]]s manuskript viser hans kjennskap til loven om brytning av lys, nå kjent som [[Snells brytningslov]].]]