Redigerer Opiumkrigene (avsnitt)

== Ettervirkninger ==
Opiumskrigene og fredsavtalene som ble inngått etter at Kina tapte disse krigene, svekket keiserdømmet. Da andre land etter hvert fulgte i britenes fotspor og tvang Kina til stadig nye [[De ulikeverdige traktater|ulikeverdige overenskomster]], ledet det etter hvert til [[Qing-dynastiet|det kinesiske keiserdømmet]]s fall i 1912.

Mot slutten av 1800-tallet var så mye opium tilgjengelig i Kina at rundt ti % av landets befolkning, dvs. rundt 40 millioner mennesker, var brukere. Av disse var rundt halvparten sterkt avhengige. I 1900 forbrukte Kina 95 % av verdens opium. Der opiumrøykingen hadde startet som en vane hos eliten, var den blitt et samfunnsproblem, og slik fortsatte det innpå 1900-tallet.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 128)</ref>

Også for India fikk opiumshandelen store konsekvenser. Landet var britenes leverandør av opium til Kina, og disse la til rette for en landbruksbasert eksportindustri. På 1800-tallet var opium en av Indias viktigste eksportvarer. Mens India i perioden 1600-1800 hadde vært ett av verdens største industrisentra, satt landet rundt 1850 med hovedsakelig landbruksøkonomi, slik at [[historiker]]e snakker om «av-industrialiseringen av India» som ble en leverandør av [[råvare]]r i stedet for ferdige produkter. Indiske bomullstekstiler hadde vært etterspurt i Afrika, Europa og Nord-Amerika; men den [[industrielle revolusjon]] gjorde britiske bomullstekstiler så mye billigere at de til og med utkonkurrerte indiske tekstiler i India. Indiske tekstilarbeidere ble tvunget til å finne en annen levevei og valgte ofte jordbruk. Ettersom ''East India Company'' krevde inn skattene i penger - ikke varer - måtte indiske bønder dyrke produkter som egnet seg for salg, som [[indigo]], [[sukkerrør]], bomull - og [[opiumsvalmue]]r.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 129)</ref>