Redigerer Operasjon Aspen (avsnitt)

== Kontakter med USA ==
Den [[11. november]] [[1966]] besøkte den svenske utenriksminister Torsten Nilsson [[Washington, D.C.|Washington D.C.]] og hadde møte med USAs visepresident [[Hubert Humphrey]]. Overfor visepresidenten la Nilsson frem de krav som Nord-Vietnams ambassadør i Warszawa hadde stilt for at FNL skulle delta i forhandlinger. Amerikansk bombestopp, ingen militære aksjoner i [[Demilitarisert sone (Vietnam)|den demilitariserte sonen]] samt erkjenne FNL som en «berettiget forhandlingspart». Nilsson kunne også legge frem de krav som Nord-Vietnams Nguyen Duy Trinh hadde for å skape et forhandlingsklima; amerikansk bombestopp over Nord-Vietnam og anerkjennelse av FNL som den fremste av flere grupper som representerte befolkningen i Sør-Vietnam.

Samme dag fikk utenriksminister Nilsson møte USAs utenriksminister [[Dean Rusk]]. Rusk ville vite hvilke innrømmelser FNL kunne gjøre om USA gikk med på bombestopp. Rusk sa at USA kunne vurdere å gå med på å anerkjenne Nord-Vietnam, fredelig gjenforening og at Sør-Vietnams indre anliggende skulle løses av vietnameserne. USA var derimot ikke villig til å gå med på en vilkårsløs amerikansk tilbaketrekning.

To uker etter utdypet USA hvilke innrømmelser man forventet at Nord-Vietnam skulle gå med på for bombestopp; minsket infiltrasjon i Sør-Vietnam fra nord og gjennom [[Laos]], minsket militær aktivitet i Sør-Vietnam og en stopp i kidnappingen av statstjenestemenn i Sør-Vietnam.

Gjennom [[1967]] fortsatte de svenske kontaktene med FNL for å avklare spørsmålet om hvilke innrømmelser FNL skulle gå med på til gjengjeld for en amerikansk bombestopp. Den [[23. november]] [[1967]] etterlyste Dean Rusk svar på hvordan FNL skulle utnytte et bombestopp. Ville FNL for eksempel beskyte amerikanske posisjoner med artilleri i forvissning om at de ikke selv ble bombet av fly?

Öberg traff nordvietnamesiske diplomater i Warszawa før juli 1967. Fra nordvietnamesisk side krevde man ikke at bombestoppet skulle vare evig. Hva gjaldt den konkrete militære utformingen var det avhengig av hvilke offensive operasjoner de amerikanske styrkene utførte.