Redigerer Olympias (avsnitt)

== Gift med Filip II ==
[[Fil:Jupiter-and-olympia-1178.jpg|thumb|left|«Zevs forfører Olympias». [[Fresko]] av Giulio Romano mellom 1526 og 1534, Palazzo del Te, Mantua, Italia.]]
Da hennes far Neoptolemos døde i 360 f.Kr., etterfulgte hans bror [[Arybbas av Epirus|Arybbas]] ham som molossiernes konge. I 358 f.Kr. gikk han med på en avtale med den nye sterke kongen i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], [[Filip II av Makedonia|Filip II]], og molossierne ble allierte med makedonerne. Alliansen ble sikret, slik skikken var, med et diplomatisk ekteskap ved at Arybbas' niese ble Filips hustru i 357 f.Kr., og således også dronning av Makedonia. Filip hadde først blitt forelsket i Olympias da de begge ble initiert i mysteriene til [[Kabirere|kabirerne]] (i [[gresk mytologi]] former for lavere guddommer eller [[demon]]er) ved helligdommen til de store guder på øya [[Samothraki]], i henhold til Plutark.<ref>Plutark: Alexander, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=;doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243;query=chapter%3D%232;loc=2 2.1]</ref>

Et år senere, i 356 f.Kr., vant Filip et kappløp med hestevogn i de olympiske leker, og hun tok da navnet Olympias, og sommeren det samme året fødte hun sitt første barn, [[Aleksander den store|Aleksander]]. I [[antikken]] var det en forestilling hos [[grekerne]] at ved fødselen til stor mann ble hendelsen fulgt av bestemte varsler. Plutark har fortalt at natten før Filip gjorde henne gravid hadde hun en drøm om at en torden og lynstråle falt på hennes skjød og en stor brann ble utløst, dens flammer ble spredt og deretter slukket. Etter at ekteskapet var blitt inngått skal Filip ha hatt en drøm hvor han la et segl på Olympias' skjød, og på dette seglet var det figur i form av en [[løve]].

Disse oppdiktede fortellingene ble konstruert i ettertid for å bygge opp om Aleksanders storhet, og allerede mens han levde ble mytene konstruert. [[Aristandros fra Telmessos]], Aleksanders egen [[profet]] og tolker, mente at de ovennevnte fortellingene varselet at Olympias var gravid med en sønn som var både modig og som en løve.<ref>Plutark: ''Alexander'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=;doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243;query=chapter%3D%232;loc=2 2.2–2.3]</ref>

Deres andre barn var en datter, [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]].

Deres ekteskap var stormfylt. Filips ustabilitet, egenvilje, og begjær etter andre kvinner, og Olympias' sjalu temperament førte til en voksende atskillelse. Han hadde også minst to andre hustruer fra før, men forholdet ble markant verre i [[337 f.Kr.]] da Filip giftet seg med adelig makedonsk kvinne, [[Kleopatra Eurydike av Makedonia|Kleopatra Eurydike]]. Denne kvinnen var en niese av hærføreren [[Attalos (hærfører)|Attalos]], og etter ekteskapet var inngått endret han hennes navn til Eurydike. Det førte til store spenninger mellom Filip, Olympias og Aleksander. Olympias dro i frivillig eksil til Epirus hvor hun bodde ved hennes brors molossiske hoff, [[Aleksander I av Epirus|Aleksander I]]. Med seg hadde sin sønn Aleksander, Filips utsette arving.

I 336 f.Kr. forsøkte Filip å knytte forbindelse med Aleksander I av Epirus ved å tilby ham å gifte seg med hans og Olympias' datter [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]]. For Olympias var dette ytterligere et angrep på henne ved at Filip tok fra henne brorens støtte. Imidlertid under dette bryllupet ble Filip brått drept av [[Pausanias (kongemorder)|Pausanias]], en av hans egne ''somatophylakes'', livvakter. Olympias reiste tilbake til Makedonia etter mordet. Mistanken for at hun hadde besørget mordet ble spredt.