Redigerer
Oljelense
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Begrensninger i konvensjonelle oljelenser=== Ved et oljesøl flyter oljen på overflaten (når tettheten på oljen er mindre enn vannet). Oljelensen skaper en barriere der det er rent vann på ene siden av lensen og på andre siden av lensen er det en tofase fluidblanding der oljen flyter på toppen. Dersom lensen står helt i ro vil den lette oljen på toppen søke å flyte utover. Dersom lensen settes i horisontal bevegelse mot vannet (strøm i vannet eller tauing av lensen) vil oljetykkelsen øke og øke til det når et kritisk punkt der oljen går under lensen enten på grunn av lokale virvelstrømmer og hydrodynamisk sug (engelsk: drainage failure), medriving dvs at strømmen under lensen kontinuerlig river med seg oljedråper (engelsk: oil entrainment) eller kritisk akkumulering som oppstår når oljen har en viskositet på over 3000 cs. Det er av betydning at ved et oljesøl øker viskositeten til oljen ofte hurtig på grunn av fordampning av de lette fraksjonene og emulsjonsdannelse (vann innblandet i oljen). Det er mye forskning på området og konklusjonene er klare. Kritisk akkumulering oppstår ved 0,3 knop strøm (G.A.L. Delvigne, 1987, Barrier Failure by Critical Accumulation of Viscous Oil). Drainage failure og medriving oppstår mellom 0,4 til 0,7 knop (0,2 – 0,35 m/s) avhengig av utforming på selve lensen, hvordan formen på lensen er tauet eller oppankret, type og mengde olje. Dybden på skjørtet påvirker i liten grad evne til å motstå sterkere strøm, men har betydning for mengde olje før tap oppstår. Det er rapportert om enkeltlenser med spesialskjørt som tåler opp mot 1,2 knop under kontrollerte forhold og med mindre mengder spesielle type olje. Ved oppspenning i vinkel mot strømmen kan evnen til å tåle strøm økes, men dette er svært vanskelig for deler av lensen vil som oftest stå vinkelrett på strømmen og ikke minst at [[tidevannsstrøm]]men og eller vinden snur. Mange lenser parallelt med en viss innbyrdes avstand vil også kunne øke evnen til å motstå strøm i marginal grad. Det finnes andre feilkilder som mekanisk svikt, planing og over skvalping, men disse handler i hovedsak kun om riktig designet lense og er ikke relevant som vesentlig kilde for tap. Fribord over omtrent 800 til 1000 mm bidrar i svært liten grad til mer effektivitet da tapene nesten utelukkende skjer under vann i skjørtdelen av lensen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2025-01
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon