Redigerer Oljelense (avsnitt)

===Begrensninger i konvensjonelle oljelenser===
Ved et oljesøl flyter oljen på overflaten (når tettheten på oljen er mindre enn vannet). Oljelensen skaper en barriere der det er rent vann på ene siden av lensen og på andre siden av lensen er det en tofase fluidblanding der oljen flyter på toppen. Dersom lensen står helt i ro vil den lette oljen på toppen søke å flyte utover. Dersom lensen settes i horisontal bevegelse mot vannet (strøm i vannet eller tauing av lensen) vil oljetykkelsen øke og øke til det når et kritisk punkt der oljen går under lensen enten på grunn av lokale virvelstrømmer og hydrodynamisk sug (engelsk: drainage failure), medriving dvs at strømmen under lensen kontinuerlig river med seg oljedråper (engelsk: oil entrainment) eller kritisk akkumulering som oppstår når oljen har en viskositet på over 3000 cs. Det er av betydning at ved et oljesøl øker viskositeten til oljen ofte hurtig på grunn av fordampning av de lette fraksjonene og emulsjonsdannelse (vann innblandet i oljen).  
Det er mye forskning på området og konklusjonene er klare. Kritisk akkumulering oppstår ved 0,3 knop strøm (G.A.L. Delvigne, 1987, Barrier Failure by Critical Accumulation of Viscous Oil).  Drainage failure og medriving oppstår mellom 0,4 til 0,7 knop (0,2 – 0,35 m/s) avhengig av utforming på selve lensen, hvordan formen på lensen er tauet eller oppankret, type og mengde olje. Dybden på skjørtet påvirker i liten grad evne til å motstå sterkere strøm, men har betydning for mengde olje før tap oppstår.
Det er rapportert om enkeltlenser med spesialskjørt som tåler opp mot 1,2 knop under kontrollerte forhold og med mindre mengder spesielle type olje. Ved oppspenning i vinkel mot strømmen kan evnen til å tåle strøm økes, men dette er svært vanskelig for deler av lensen vil som oftest stå vinkelrett på strømmen og ikke minst at [[tidevannsstrøm]]men og eller vinden snur. Mange lenser parallelt med en viss innbyrdes avstand vil også kunne øke evnen til å motstå strøm i marginal grad. 
Det finnes andre feilkilder som mekanisk svikt, planing og over skvalping, men disse handler i hovedsak kun om riktig designet lense og er ikke relevant som vesentlig kilde for tap. Fribord over omtrent 800 til 1000 mm bidrar i svært liten grad til mer effektivitet da tapene nesten utelukkende skjer under vann i skjørtdelen av lensen.