Redigerer Olivin (avsnitt)

==Forekomst==
[[File:Kallskaret.jpg|thumb|«Kallen» i [[Tafjord]] (Kallskaret naturreservat) er en søyle av rødaktig olivin som stikker opp over berget rundt. I naturreservatet finnes det også [[serpentin]], [[eklogitt]], [[kleberstein]] og [[asbest]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072408129|tittel=Forvaltningsplan Vestnorsk fjordlandskap, delområde Geirangerfjorden|forlag=Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga|isbn=9788274301583|ignorer-isbn-feil=ja|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=2008}}</ref>]]
I Norge er olivin vanlig i [[dunitt]] (inneholder over 90 % olivin) og [[peridotitt]].<ref name="Holtan">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/5d2209a861a1033e0043eee1390751fe?page=0&searchText=olivinskogene|tittel=Olivinskogene i Norge|forfatter=Holtan, Dag|forlag=Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga|utgivelsesår=2008|isbn=9788274301610|utgivelsessted=Molde|side=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/6950028bc3b969775c99ce961af6b2dc?page=0|tittel=Videregående geologi|forlag=Vett & Viten|utgivelsesår=1995|isbn=8241200900|utgivelsessted=|side=|sider=28-29}}</ref> Enkelte typer [[marmor]] inneholder fosteritt og [[gabbro]] inneholder ofte en del olivin. [[Meteoritt|Steinmeteoritter]] består ofte av olivin.<ref name="Lye" /> I [[basalt]] finnes olivin av og til som rundaktige krystaller.<ref name=":3" />

Olivin er hovedbestanddel i [[ultramafiske bergarter]] som [[peridotitt]], [[gabbro]] og [[basalt]], og i bergarten [[dunitt]], der olivininnholdet overstiger 90 % av vekten. Norge har noen av verdens største dunittforekomster hovedsakelige på [[Nordvestlandet]] i et belte fra [[Måløy]] til [[Tafjord]] (inkludert [[Åheim]], [[Gurskøya|Gurskøy]], [[Hornindalen]], [[Bjørkedal|Bjørkedalen]] og [[Tafjord]]).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet | isbn = 8299463009 | forlag = Olivin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061806048|tittel=Norsk steinbok|forfatter=Garmo, Torgeir T.|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1989|isbn=8200181251|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> [[Kallskaret naturreservat]] er vernet på grunn av forekomsten av granat-pyroksenitt (omtalt som eklogitt) og granat-peridotitt som inngår i olivin.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kallskaret|url=https://snl.no/Kallskaret|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-27|besøksdato=2026-01-10|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalparkstyre.no/Geiranger-Herdalen/verneomrader/kallskaret-naturreservat|tittel=Kallskaret naturreservat|besøksdato=2026-01-10|språk=nb|verk=Nasjonalparkstyre}}</ref> Edelstenen peridot av rene olivinkrystaller er kjent blant annet fra øya St. John i [[Rødehavet]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061806048|tittel=Norsk steinbok|forfatter=Garmo, Torgeir T.|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1989|isbn=8200181251|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015|tittel=Det grøne gullet|forfatter=Aarøen, Magne|forlag=Olivin|utgivelsesår=1998|isbn=8299463009|utgivelsessted=Åheim|side=}}</ref> Dunitt finnes blant annet på New Zealand (der den finnes i store mengder), og har blitt brutt ut i [[Uralfjellene]] (der dunitt også inneholder [[platina]]) og Tyrkia (der den også inneholder [[krom]]).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030803019|tittel=Bergarter og mineraler|forfatter=O'Donoghue, Michael|forlag=LibriArte|utgivelsesår=1996|isbn=8244500913|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Olivin finnes i store mengder i [[mantelen]] i jorda,<ref name=":6" /> og kan av og til sees i forbindelse med vulkansk aktivitet (for eksempel [[Lanzarote]]).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trace element systematics of olivine from historical eruptions of Lanzarote, Canary Islands: Constraints on mantle source and melting mode|publikasjon=Chemical Geology|doi=10.1016/j.chemgeo.2016.11.021|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0009254116306234|dato=2017-01-20|fornavn=Alejandra|etternavn=Gómez-Ulla|etternavn2=Sigmarsson|fornavn2=Olgeir|etternavn3=Gudfinnsson|fornavn3=Gudmundur H.|bind=449|sider=99–111|issn=0009-2541|besøksdato=2026-01-10}}</ref> Olivin er vanlig mineral i solsystemet, og er ofte bestanddel i [[meteoritt]]er.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031148023|tittel=Jorden|forlag=Damm|utgivelsesår=2004|isbn=8204095651|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Olivin får ofte en rustrød farge på overflaten på grunn av [[oksidasjon]] av jernet i mineralet.<ref>{{Kilde www|url=https://blogg.forskning.no/bergtatt/en-reise-fra-jordas-indre/1340683|tittel=En reise fra jordas indre|besøksdato=2023-10-01|dato=2019-05-26|fornavn=Ane K.|etternavn=Engvik|språk=nb-NO|verk=blogg.forskning.no}}</ref> Stedsnavn som Raudenakken,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648513|tittel=Bygdebok for Vanylven. Ålmenn bygdesoge|forlag=Laget|utgivelsesår=1965|utgivelsessted=Vanylven|side=}}</ref> Raudekleiva,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050448111|tittel=Bygdebok for Vanylven|forlag=Vanylven sogelag|utgivelsesår=1981|utgivelsessted=Vanylven|side=}}</ref> Raubergan og Raudvatn i Velfjord<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206078|tittel=Gløtt fra Tromsø Museum|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1970|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref> og Raubergvik (Robbervik)<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111700031|tittel=Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid|forfatter=Heltzen, Anders M.|forlag=Norsk bergverksmuseum|utgivelsesår=1996|isbn=8291337098|utgivelsessted=Kongsberg|side=}}</ref> er eksempler på forekomster av oksidert olivin. Ved [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] kan olivin reagere med vann og luft og danne mineraler som [[serpentin]] og [[talk]].<ref name=":7" />

Den rene krystallen av olivin kalles [[peridot]], og er en [[Edelsten|halvedelsten]] ([[Hardhet (materialvitenskap)|hardhet]] under 7). Noen av verdens største og vakreste peridoter kommer fra Åheim på Sunnmøre.<ref name=":8" /> Peridot har i flere tusen år vært brukt som smykkestein.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070807012|tittel=Smykkesten i farger|forfatter=Dragsted, Ove|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1974|isbn=8202028604|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>