Redigerer Olavsklosteret i Stavanger (avsnitt)

== Augustinere eller benediktinere? ==
[[Olav Nenseter]] og Eldbjørg Haug viser til et brev fra [[pave Alexander III|Aleksander III]] til erkebiskop [[Øystein Erlendsson|Øystein]] fra [[1171]], der  blir  Nicolaus kalt "monachum" eller munk.<ref>Diplomatarium Norvegicum DN XVII nr 4 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14149&s=n&str=, jamfør også Regesta Norvegica RN I nr 134 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=135&s=n&str=stavanger.</ref> Dokumentet sier ikke at klosteret var i Stavanger, men siden Åsmund ble omtalt som tidligere biskop i brevet, mente de at adressaten med stor sannsynlighet var tilknyttet Stavanger bispedømme. Knytningen mot Stavanger er også antatt av de som har skrevet om Stavangers historie. Noen mener at dette er tatt ut fra løse luften, fordi den [[estland]]ske munken Nicolaus ikke hadde noen kjent tilknytning til Stavanger, bare til A[amunde] som kan ha vært tidligere biskop i Stavanger. Olav Nenseter skriver at benediktinere ble kalt munker mens augustinere ble kalt brødre. Vi vet også om en gutt som ble pleiet og fikk utdanning ved et kloster i Stavanger på 1100-tallet. Benediktinerne tok opp barn, men det gjorde ikke augustinerne.<ref>Nenseter, 2002.</ref> [[Benediktinerne]] levde etter et sett regler som tillegges [[abbed]] [[Benedikt av Nursia]]. Sine idealer hadde de fra klostersamfunn i Egypt. Arne Kvitrud mente at korprestene i Domkirken var benediktinere (herunder Nicolaus), mens brødrene i Olavsklosteret var augustinere.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref>

En har også argumentere for at en på et senere tidspunkt konverterte fra et benediktiner- til et augustinerherrekonvent. Grunnlaget er at to brødre fra augustinerkorherrekonventet på Utstein kloster forrettet i Olavskirken i 1295,<ref>DN IV nr 16 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3493&s=n&str=.</ref> og at Utstein kloster overtok eller hadde disposisjonsrett over eiendommene til Olavskirken. Katolske prester kan forrette i alle katolske kirker, men det ville vært svært uvanlig dersom en prest som tilhørte et augustinerkorherrekonvent forrettet i en kirke som tilhørte et benediktinerkonvent. [[Eldbjørg Haug]] drøfter hvorvidt et augustinerkorherrekonvent kan ha blitt flyttet til Utstein i tidsrommet 1263 – 1280. [[Knut Helle]]<ref>Helle, 2008.</ref> mente at klosteret på 1200-tallet var et augustinerkorherrekonvent. [[Augustinerkorherrene]] levde etter et sett leveregler satt opp av biskop [[Augustin av Hippo]], og som hadde [[apostlene]] som ideal.

I 1431 ble biskopen i Stavanger [[Audun Eivindsson]] tatt opp i [[Fransiskanerordenen|minoritterordenens]] brorskap.<ref>DN III nr 711 - 4.9.1431 i Kolding ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen. De levde i hovedsak av gaver og tigging, gikk i harde sandaler og kunne ikke eie noe. Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han altså ikke i noe kloster, men har nok forpliktet seg til å følge gråbrødrenes prinsipper om å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. 5.8.1445 i Stavanger (DN IV nr 896) frasa biskop Audun seg likevel alle krav til domkapitlet ved biskopens visitas, med unntak av katedratikum, samt sin rett til gjestebud hos domkapitlet på domkjerkas vielsesfest. Domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart i lengden. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, - både for biskop og domkapitlet. Jamfør Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004.</ref> Med dette som grunnlag kan en argumentere for at han kan ha gjenopprettet Olavsklosteret på 1400-tallet, som et kloster tilknyttet minoritterordenen.  Minoritterordenen var stiftet av [[Frans av Assisi]] og medlemmene ble kalt [[Fransiskanerordenen|gråbrødre eller fransiskanere]].