Redigerer Okse og esel (avsnitt)

== Betydning ==
De tilsynelatende dumme dyrene, [[okse]]n og [[esel]]et, som siden 300-tallet tilhører julenattsbildet, kjenner sin Herre og det sted hvorfra de får sin næring. De er i dette klokere enn menneskene, som til tross for all sin forstand er blinde for dette. «En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.»<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?parse=jes%201,3 Nettbibelen, Jes 1,3]</ref>

Kirkefedrene utlegger motivet [[allegori]]sk mer spesifikt: Oksen står for Israels Folk, eselet for hedningefolkene. Jødedommen kjenner riktignok sin Herre, men kjenner det ikke igjen i det lille barnet; hedningene derimot vender seg mot den riktige tro. [[Gregor av Nyssa]] videreutvikler tanken: Guds Sønn ligger midt i mellom de lovbundne jøder, og de til hedendom og avgudsdyrkelse bundne ikke-jøder - og Gud befrir dem fra deres laster. Først fra 400-tallet - etter [[konsilet i Efesos]] - dukker Maria opp i meditasjonene om selve krybben. Fra 500-tallet trer dyrene noe i bakgrunnen, og Maria med barnet blir julebildets midtpunkt. Disse tradisjoner munner så på 500-tallet ut i Pseudo-Matteus-evangeliet.<ref>Julia Ricker: ''Woher kommen Ochse und Esel?'' Monumente 6, 2015, s. 53.</ref>