Redigerer Ohms lov (avsnitt)

=== Georg Ohms undersøkelser ===
I 1781 eksperimenterte [[Henry Cavendish]] med [[Leidnerflaske]]r og glassrør av ulik diametere og lengde, fylt med saltløsning. Han målte strøm ved å merke seg hvor sterkt sjokk han følte da han berørte terminalen til disse. Cavendish skrev at «hastighet» (strøm) varierte direkte som «grad av elektrifisering» (spenning). Han gjorde ikke sine resultater kjent til andre forskere på den tiden,<ref name="eb">{{Cite web |url=http://www.1911encyclopedia.org/Electricity |title=Electricity |publisher=Encyclopædia Britannica |year=1911 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080915025114/http://www.1911encyclopedia.org/Electricity |archivedate=2008-09-15 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080915025114/http://www.1911encyclopedia.org/Electricity |arkivdato=2008-09-15 |url-status=død }}</ref> og hans resultater var ukjent inntil [[James Clerk Maxwell]] publisert dem i 1879.<ref>Sanford P. Bordeau (1982)  ''Volts to Hertz...the Rise of Electricity.''  Burgess Publishing Company, Minneapolis, MN.  pp.86–107, ISBN 0-8087-4908-0</ref>

Ohm gjorde sitt arbeid vedrørende elektrisk motstand i årene 1825 og 1826, og publiserte sine resultater [[1. mai]] [[1827]] som boken ''Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet'' («Den galvanisk krets undersøkt matematisk»).<ref> {{Kilde bok| forfatter=G. S. Ohm | tittel=Die GALVANISCHE Kette, Mathematisch bearbeitet |  utgivelsesår=1827 | forlag=Berlin: T. H. Riemann | url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k33646/f1.image.langEN}}</ref> Her var han inspirert av [[Joseph Fourier|Joseph Fouriers]] arbeid med varmeledning i den teoretiske delen av arbeidet. For eksperimentene bruket han opprinnelig [[Voltasøyle|Voltasøyl]]er, men senere gikk kan over til [[termoelement]]er som utgjorde en mer stabil spenningskilde. (På grunn av stabil indre  motstand og konstant spenning). Han brukte et [[galvanometer]] for å måle strømmen, og visste at spenningen mellom klemmene til termoelementet var proporsjonal med temperaturen i elementet. Deretter tilkoblet han testledninger av varierende lengde, diameter og materiale for å få en sluttet  krets for å utføre målinger på. Han fant at måledataene kunne modelleres gjennom ligningen:

:<Math> x = \frac {a}{b+l}</math>

hvor ''x'' var avlesningen fra galvanometret, ''l'' er lengden av testlederen, ''a'' er spenningen og ''b'' er en konstant for hele oppsettet. Ut fra dette fant Ohm sin lov om forholdsmessighet mellom spenning og strøm, og publiserte sine resultater. Opprinnelig hadde ikke Ohm med motstand i sin formulering av sammenhengen mellom strøm og spenning. Begrepet motstand er innført senere.<ref name="YL850">[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 853.]]</ref>

Ohms lov var sannsynligvis den viktigste av de tidlige kvantitative fysiske beskrivelser av elektrisitet. En anser loven nesten som opplagt i dag. Når Ohm først publiserte sitt arbeid var ikke dette tilfelle: Kritikere reagerte på hans behandling av temaet med fiendtlighet. De kalte kalte verket "en vev av nakne innfall"<ref>Davies, B, "A web of naked fancies?", ''Physics Education'' 15 57–61, Institute of Physics, Issue 1, Jan 1980 [http://www.iop.org/EJ/S/UNREG/an0VsEw7ynSY0UzIRNaNVQ/abstract/0031-9120/15/1/314]
</ref> Den tyske utdanningsministeren proklamerte at: – En professor som forkynte slike vranglære var uverdig å undervise vitenskap.<ref>Hart, IB, ''Makers of Science'', London, Oxford University Press, 1923. p. 243. [http://www.foresight.org/news/negativeComments.html#loc037] {{Wayback|url=http://www.foresight.org/news/negativeComments.html#loc037|date=20080308113055}}</ref> Den rådende vitenskapsfilosofi i Tyskland på den tiden hevdet at forsøk ikke trenger å bli utført for å utvikle en forståelse av naturen, dette fordi naturen er så godt organisert at vitenskapelige sannheter kan utledes gjennom resonnementer alene.<ref>Herbert Schnädelbach, ''Philosophy in Germany 1831-1933'', pages 78-79, Cambridge University Press, 1984 ISBN 0521296463.</ref> Også Ohms bror Martin, som var matematiker, var i opposisjon til det tyske utdanningssystemet. Dette hindret aksept av Ohms arbeid, dermed ble ikke hans oppdagelser allment akseptert før i 1840-årene. Heldigvis fikk Ohm anerkjennelse for sine bidrag til vitenskapen i god tid før han døde.

I 1850-årene ble Ohms lov viden kjent og ble ansett som bevist. Alternative oppfatninger for eksempel ''Barlows lov'', ble diskreditert i forbindelse med konstruksjon av telegrafsystemer, som omtalt av [[Samuel Morse]] i 1855.<ref>{{Cite book| title=Shaffner's Telegraph Companion: Devoted to the Science and Art of the Morse Telegraph | author=Taliaferro Preston | authorlink=Taliaferro Preston Shaffner | publisher=Pudney & Russell | volume=Vol.2 | year=1855 | url=}}</ref>