Redigerer
Oberon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fransk heroisk sang == [[Fil:Joseph Noel Paton Oberon and the Mermaid JKAM.jpg|thumb|right|Oberon og kvinnen i innsjøen, maleri ved Joseph Noel Paton, 1888]] Navnet Oberon fikk sin litterære begynnelse på første halvdel av [[1200-tallet]] med feen Oberon som hjalp helten i en [[chanson de geste]] («sang om heltedåd») kalt ''Les Prouesses et faitz du noble Huon de Bordeaux''. Da [[Huon av Bordeaux|Huon]], sønn av Seguin, greve av [[Bordeaux]], reiste gjennom skogen hvor Oberon levde, ble han advart mot denne av en eneboer. Da Huon møtte Oberon, var han bundet av høflighet til å svare på feens hilsen og fikk således hans støtte i søken: Etter å ha drept Charlot, keiserens sønn, i selvforsvar, må Huon besøke hoffet til [[emir]]en av [[Babylon]] og utføre ulike bedrifter for å vinne tilgivelse. Kun med Oberons hjelp lykkes han. Oberon er i denne sangen liten av vekst, men svært tiltalende av utseende. Han forklarer at ved hans dåp hadde han blitt forbannet av en fornærmet fe og slik hadde han blitt liten av vekst. Deretter hadde feen angret seg og kompensert ham med stor skjønnhet. Det er eksempel et motiv i folkeminnet om den onde gudmor av en fe. Ettersom Alberich opptrer som en dverg i ''Nibelungenlied'' er dverghøyden således forklart.<ref>Briggs, Katharine: ''An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures'', «Huon de Bordeaux», ISBN 0-394-73467-X. ss. 227.</ref> Den virkelige og historisk faktiske Seguin var grev av Bordeaux under kong [[Ludvig I av Det tysk-romerske rike|Ludvig den fromme]] i [[839]], og døde i kamp mot [[normannerne]] i [[845]]. [[Karl Barnet]], en sønn av [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]], døde i [[866]] av skader som ble påført ham av en viss Aubouin i omstendigheter og et bakhold tilsvarende til fortellingens Charlot. Oberon opptrer i en fransk hoff-fantasi fra 1200-tallet som er basert på en strimmel av fakta fra 800-tallet. Han er gitt en del [[keltere|keltiske]] attributter, så som en magisk kopp (tilsvarende til [[den hellige gral]]) som alltid er full for den rettskafne: «Den magiske koppen tilbød deres kveldsmåltid; for slik var dens fortreffelighet at den tilbød ikke bare vin, men mer solid kost når det var ønsket», i henhold til Thomas Bulfinch. I denne fortellingen er det også sagt at han er sønn av ingen ringere enn kong [[Arthur av britene|Arthurs]] onde halvsøster [[Morgan le Fay]] og keiser [[Julius Cæsar]]. Et manuskript med romansen i byen [[Torino]] inneholder en prolog av fortellingen om Huon de Bordeaux i form av en adskilt romanse om Auberon og fire fortsettelser, og det finnes også senere franske versjoner. Shakespeare så eller hørte om den franske heroiske sangen gjennom en oversettelse av [[John Bourchier]], den andre baron Berners, fra rundt 1540, kalt ''Huon of Burdeuxe''. I [[Philip Henslowe]]s dagbok er det et notat om en oppføring av et skuespill kalt ''Hewen of Burdocize'' den 28. desember 1593.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon