Redigerer Norsk språkhistorie (19. århundre) (avsnitt)

===Nasjonalistisk målsyn===
[[Fil:Ivaraasen.jpg|thumb|80px|Ivar Aasen]]
Ivar Aasen og [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikerne]] mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat.{{tr}} Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.{{tr}}

Aasens kongstanke var at det nye skriftspråket skulle bygge på det han kalte «Folkemaalet», altså på talemålet til vanlige folk; bønder og fiskere.{{tr}} Skriftspråket skulle ikke bygges bare på en én av dialektene (slik enkelte mente), men på en samlende normal av alle dialektene.{{tr}} For å kunne kartlegge de dialektene og lage en slik norm, besøkte han til fots eller med hest vestlandet, agderfylkene, telemark og østlandet utenom byene. I [[1853]] gav han ut ''Prøver af Landsmaalet.'' Her hadde han konstruert et skriftspråk bygd på noen av de norske dialektene. Senere gav Ivar Aasen ut en  [[grammatikk]] og ordbok på det nyskapte skriftspråket.

Skriftspråket til Aasen skulle renses for fremmedord; spesielt for [[Tysk språk|tyske]] [[lånord]] fra [[hansa]]tiden.{{tr}}

Ivar Aasen mente som mange andre på den tiden at Norge ikke kunne kalles for et ordentlig [[demokrati]] før bønder og folk flest deltok i det lokale og nasjonale styresettet.{{tr}} For å kunne hevde seg, trengte folk ikke bare kunnskap, men eget fullverdig språk.