Redigerer Norsk språkhistorie (1830–1900) (avsnitt)

== Riksmål ==
Omtrent samtidig som Aasen arbeidet med sitt, arbeidet [[Knud Knudsen]] på den fornorskingslinja Wergeland hadde slått inn på.{{omstridt}} Mens Aasen tok utgangspunkt i norske dialekter og ord og uttrykk som rådde på deler av landsbygda, tok Knudsen på den andre siden hensyn til «de dannedes» talemål og brukte dette som utgangspunkt.{{tr}} Det var først og fremst avstanden mellom tale og skrift han ville gjøre noe med. Han ville fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger. Hans hovedprinsipper var:
*Den [[ortofoni|ortofone]] metoden. Uttalen skulle gjengis lydrett. For å få til det måtte hver lyd gjengis med ett tegn. F eks. kunne bokstavene c, ch og q erstattes med k. 
*Hvis alle skulle bruke sin egen dialekt som utgangspunkt for den ortofone metoden ville det bli kaos. Derfor valgte han det mest utbredte lesespråket, dansk som utgangspunkt. Dansk var i hvert fall mest utbredt blant de «kondisjonerte».
*Knudsen ville fjerne de typisk danske, bløte konsonantene fra ordene (b, d, g → p, t, k). «Kage» skulle bli «kake». 
*Som Aasen ville han ha et rent språk uten fremmedord.{{omstridt}}{{tr}}


I [[1862]] kom en [[rettskrivningsreformen av 1862|rettskrivningsreform]] i modersmaalet etter sterk påvirkning fra Knudsen,{{tr}} med innføring av enklere stavemåter. I [[1869]] ble det avholdt et [[Språkmøtet i Stockholm|språkmøte i Stockholm]] hvor Knudsen og en del forfattere{{hvem}} uoffisielt vedtok flere forenklinger. Blant annet ble aa erstattet med å, og store forbokstaver i substantiver falt bort. Det ble også vedtatt å bruke [[Det latinske alfabetet|latinske]] bokstaver i stedet for [[Gotisk skrift|gotiske]]. På sikt fikk disse vedtakene stor betydning, da forfatternes språk ble normgivende.{{tr}} Knudsen opplevde en annen seier i 1869 også. Han hadde lenge arbeidet for å styrke morsmålfaget i skolen, og [[skoleloven av 1869]] innførte [[realartium]] ved siden av [[latinartium]]. Den høyere skolen var før dette bare en forskole til [[universitet]]et; nå ble den en [[høyere allmennskole]].{{tr}}

Jamstillingsvedtaket i [[1885]] var også en politisk støtte til Knudsens arbeid.{{tr}} Denne støtten skulle gjøre det mulig for ham å fremme mer radikale krav om rettskrivningsendringer. Knud Knudsen har dermed hatt stor innflytelse på moderne [[riksmål]] og [[bokmål]].