Redigerer Norsk adel (avsnitt)

== Adel i middelalderen ==
Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste.

Særlig titler som [[ridder]], [[væpner]], [[lendmann]] og [[baron]], ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om [[baroni]]ene i det tyske og engelske adelssystemet.

Slektene [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]], Smør, [[Galle (slekt)|Galle]], Galte, (senere: [[Galtung]]), [[Benkestok]] og [[Kane (slekt)|Kane]] er noen av de mest kjente norske adelsslektene i middelalderen.

Stamfaren til ætten ''Galte'' skal være ''[[Gaut]] på [[Ænes]]'' i [[Hardanger]], født cirka 1100.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Han var [[lendmann]] og hans antatte sønn ''Jon Gautsson'' var lendmann hos kong [[Magnus Erlingsson]].{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}}

Stamfaren til slekten [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]] antas å være [[Alv Sigerstad]],{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} som holdt til på gården [[Sigerstad]] i nåværende [[Fredrikstad]].

Fra [[1277]] blir det bestemt at [[lendmann]]en skal kalles [[baron]].{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} I 1308 avskaffet [[Håkon V]] barontittelen.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}}

I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger,{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} og de ble i mindre grad knyttet til landområder.{{Trenger referanse|dato=September 2011}} Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på.

Minst tre slekter er av enkelte personer påstått å være «norsk uradel»:

* [[Galtung]] (ubevist, men [[admiral]] [[Lauritz Galtung]]s linje fikk i 1648 adelsstadfesting av den dansk-norske [[unionskonge]]n, se III)
* [[Skanke]], (Skancke, Schanche og flere former) fra [[Jemtland]] som noen hevder nedstammer fra den norske kongeslekten på øya [[Man]], uten å kunne påvise noe slikt.
* [[Paus]] (ubevist, men godseier og [[pave]]lig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]] ble i 1923 dels på grunnlag av denne påstanden adlet av paven.)