Redigerer Norsk Målungdom (avsnitt)

== Kampsaker ==
Norsk Målungdom har kjempet for at «alle skal velja å skriva nynorsk i staden for bokmål». Denne formuleringen i formålsparagrafen et grunnleggende spørsmål i den moderne målrørsla og har vært gjenstand for lange diskusjoner på flere landsmøter.{{tr}}

Spørsmålet har vært oppe til diskusjon i mange ulike former. På 1970- og 1980-tallet dominerte spenningene mellom de som regnet seg til den ''sosiale'' og den ''nasjonale'' linjen. 

Tilhengerne av den sosiale linjen mente at nynorsken var verd å kjempe for først og fremst fordi den var et uttrykk for ''folkemålet'', og det var ikke tilfeldig at venstresidekreftene som etter hvert fant veien inn i organisasjonen, gjerne sognet til denne forståelsen av målstriden. 

Tilhengerne av den nasjonale linjen mente at nynorsken fant sin verdi i at den var ''norsk'', og at den burde odles frem på selvstendig grunnlag. Disse ulike forståelsene av målstriden resulterte ofte også i ulike tilnærminger til rettskrivning, normering og [[samnorsk]].

Fra 80-tallet og utover har disse skillelinjene blitt mindre viktige, og spørsmålet om organisasjonen fremdeles skal gå inn for at nynorsk skal bli "einaste riksmål" – som formulert i formålsparagrafen – har vært det viktigste prinsipielle ordskiftet. 

Norsk Målungdom var aktive i kampen mot norsk medlemskap i EF (1972) og EU (1994). Dette bunner i en programfestet overbevisning i organisasjonen om nasjonens rett til å råde over seg selv og nasjonalstaten som det best egnede organet til å bygge et godt folkestyre.