Redigerer Norsk Hydro (avsnitt)

===Prosessomlegging===
Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. Lysbueprosessen fikk derfor aldri noen kommersiell suksess utenfor Norge, selv om noen [[lisens]]rettigheter også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. I 1913, året etter at Birkeland–Eyde-ovnen var ferdig utviklet, åpnet den langt mer effektive ammoniakkfabrikken ved Oppau i [[Ludwigshafen]], (Tyskland), som produserte gjødsel etter [[Haber-Bosch-metoden|Haber–Bosch-metoden]], patentert i 1910. Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med [[BASF]] opsjon på Haber–Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter [[første verdenskrig]] sikret den franske stat seg Haber–Bosch-prosessen, og ønsket et samarbeid med Norsk Hydro. I 1920 takket Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv - sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg - forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes, og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber–Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten ''[[IG Farben]]''. Produksjonen på fabrikkene på Rjukan og Notodden ble lagt om, og flytende ammoniakk ble transportert til Hydros [[Fullgjødselproduksjon på Herøya|nye anlegg på Herøya]], hvor produksjonen av [[Norgessalpeter]] startet i 1929.