Redigerer Norrøn mytologi (avsnitt)

== Arkeologiske kilder ==
Antydninger om religiøse forestillinger finnes allerede blant steinalderens [[fornminner]]: skålformede fordypninger på steinene i blant annet steindysser vitner om offer til de døde som skulle bo i graven. Fornminner som ikke har hørt hjemme i graver er påtruffet i en slik mengde og har vært anordnet på en slik måte at det tyder på at de har vært ofret. Et innrisset [[hjul]] med fire eiker er et symbol på [[solen]] tyder på at [[soldyrkelse]] har forekommet allerede i [[bronsealderen]]. Bilder av miniatyrøkser som har blitt funnet viser at [[lyn]]et trolig har vært tenkt som en [[øks]] som ble slengt mot mørkets makter. Øksene, symbol for lynet, forekommer ofte parvis. [[Trundholmsvognen]], en 57 cm lang modell i [[bronse]] som er datert til ca. [[1500 f.Kr.|1500]]-[[14. århundre f.Kr.|1300 f.Kr.]], bærer en [[gull]]belagt skive som forestiller solen som dras av en [[hest]]. Forbildet for denne modellen var trolig en [[vogn]] i naturlig størrelse som ble brukt i sammenheng med soldyrkelse.

Det er uvisst om gudene ble ansett som personlige vesen. Muligens ble [[Solen]], [[lyn]]et, [[tre|trærne]], steiner, Jorden og vannet tilbedt og ble oppfattet som levende. Personlige guder kan imidlertid ha oppstått allerede i bronsealderen, om de ikke har eksistert før, for enkelte [[helleristning]]sfigurer og bronsebilder som kan forestille slike. Små [[båt]]er av [[gull]] har blitt funnet i stort antall, liksom andre samlinger av gjenstander, som har blitt brukt som [[offer]]. Til og med [[offerkar]] har blitt funnet. Noen av disse har vært festet på vogner, noe som tyder på at de har blitt brukt i forbindelse med offer til den germanske moder- og [[fruktbarhetsgudinne]]n [[Nerthus]].

I bronsealderens andre periode, etter midten av det andre årtusenet f.Kr., forekom det likbrenning, som kan ha innebåret at man ville frigjøre [[sjel]]en fra [[kropp]]en for at den skulle leve sitt liv i en annen verden. Gravfunn fra denne tiden er sparsomme, men i stedet påtreffes ofte nedgravde skatter eller [[depotfunn]], som trolig skulle brukes etter døden. 

Noen forandring i hensikt til tro kan også ha skjedd ved inngangen til [[jernalderen]], da graver både med ubrente og med brente [[lik]] forekommer, ulike i ulike områder, ofte med leirkar for føde til de døde. I [[folkevandringstiden]] oppstod blant befolkningen i de norske og svenske områdene en skikk som fortsatte langt inn i [[vikingtiden]], nemlig at de døde, både kvinner og menn ble begravd eller brent i [[fartøy]]. Tolkningen av dette er at de døde skulle reise med skipet til [[dødsriket]]. Denne tolkning støttes av at det i funn fra [[4. århundre|300-tallet]] har blitt funnet [[mynt]]er i den dødes munn, noe som tilsvarer de antikke menneskenes [[Charon]]spenge. Allerede i den [[romersk jernalder|romerske jernalderen]] finnes det våpen i gravene som har blitt ødelagt med vilje. Man finner også [[smykke]]r og [[klær]]. Offergaver i form av [[hest]]er vitner om skikken blant de germanske og [[keltere|keltiske]] folkene der fienden og alt som tilhørte denne skulle ofres til [[krig]]ens eller dødens gud.