Redigerer Norled (avsnitt)

=== Stavangerske ===
Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C.E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul [[Jens Zetlitz Kielland]], Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til syv skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og [[Kristiania]] med de tre største skipene; D/S «Kong Sverre», D/S «Kong Haakon» og D/S «Kong Olaf». Senere ble D/S «Christiania» og D/S «Rogaland» satt inn i denne ruten.

I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom [[Stavanger]] og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.

På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.

Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og [[Sverige]] / [[Finland]]. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for [[Hurtigruten]] mellom Bergen og Kirkenes.

I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående [[hydrofoil]]båtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het [[HF «Vingtor»]] og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.

I 1974 ble [[Flaggruten]] etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.

1. januar 1990 ble [[Rogaland Trafikkselskap]] AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferje og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferje- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferje- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.

Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor [[Nor-Cargo]] AS frem til Nor-Cargo ble solgt til [[Posten]] i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet [[Nor Lines]] AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale [[tankskip]]smarkedet, og senere også innen [[kjøleskip]] og [[bilskip]], og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.