Redigerer Norgesveldet (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Fra 600-tallet begynte vestnorske fiskebønder en utvandring ([[landnåm]]) til de nærmeste øyene i Vesterhavet, [[Orknøyene]] og Hjaltland ([[Shetland]]), senere videre til Suderøyene ([[Hebridene]]) og [[Man]], og vestover til [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]]. Noen av disse øyene var bebodde da nordmennene kom, men den lokale befolkningen ble fortrengt eller assimilert av de norske innvandrerne. Gjennomgående fikk øyene en norskættet befolkning, som beholdt kontakten med moderlandet over Vesterhavet.

Disse norske utbygdene hadde egne høvdinger eller småkonger etter norsk mønster, som ble underlagt den norske kongemakten når denne etterhvert fikk nasjonalt myndighet. Ofte hadde de norske kongene nok å stri med på fastlandet, så den lokale makten i utbygdene var gjerne i hendene på lokale [[jarl]]er som opererte på vegne av kongen.

Besittelsene i Sverige var i varierende grad norske. På [[800-tallet|800-]] og [[900-tallet]] er det rimelig å anta at befolkningen i [[Båhuslen]], Jemtland og [[Herjedalen]] ikke hadde noen nasjonal tilhørighet, hverken til Norge, [[Svealand]] eller [[Götaland]]. Det lå til den etterhvert sentraliserte kongemakten å skape denne, som måtte befeste sin rett i grenseområdene ovenfor naborikene.