Redigerer Norges klima (avsnitt)

==Nedbør==
[[File:Norway Köppen.svg|thumb|Klimasoner i Norge etter [[Köppens klimaklassifisering|Köppens klassifisering]]. Kyststrøkene fra [[Oslofjorden]] til Lofoten er merket lysegrønt for ''Cfb'' ([[maritimt klima]]), lavlandet rundt Oslofjorden er merket ''Dfb'' for kontinentalklima med fuktige/varme somre, mens indre strøk østafjells, i Trøndelag og i Nord-Norge er ''Dfc'' (kontinentalt [[subarktisk klima]]). Høyfjellet og Varangerhalvøya regnes som ''ET'' ([[tundra]]). [[Lærdal]], [[Vang i Valdres]] og [[Ottadalen]] regnes som ''Dsc'' (tørre somre).]]
I et gjennomsnittlig år faller 1380&nbsp;mm nedbør for landet som helhet. Det er store forskjeller i nedbørsmengde mellom deler av landet.<ref name="Wold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Ytre og midtre strøk mellom Stavanger og [[Stadlandet]] får mest [[nedbør]] med mer enn 2000 millimeter i flere områder. Ytre og midtre strøk av Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker får også mye nedbør. [[Finnmarksvidda]] og Sør-Varanger samt [[Ottadalen]]-[[Dovre]], [[Rondane]] og [[Folldal]] får minst nedbør med 200 til 400 millimeter årlig middelnedbør; 300&nbsp;mm er omtrent som Sahara eller tørre deler av Spania. På grunn av lite fordamping har nedbørsfattige områder nok fuktighet til å være fruktbare. I høyfjellsområder som Rondane med lite nedbør er det ikke [[Isbre|isbreer]] av betydning. Store deler av Østlandet, indre Trøndelag og Troms samt enkelte indre strøk på Vestlandet får moderat nedbør 500 til 1000 millimeter årlig.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106006|tittel=Dal og fjell: Nynorsk|forfatter=Axelsen, Bjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203065031|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rondane|url=http://snl.no/Rondane|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-12|besøksdato=2021-07-04|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

Enkelte deler av Helgelandskysten får rundt 3000&nbsp;mm årlig som er mer enn i Bergen og like mye som de mest nedbørsrike områdene på Vestlandet. Noen av mest nebørsrike områdene i Norge finnes i tilknytning til isbreer. I indre del av Finnmark er det mest nedør om sommeren, mens det på kysten for eksempel i Lofoten er mest nedbør om høsten og tidlig vinter.<ref name="Wishman2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022306024|tittel=Nord-Norges klima|forfatter=Wishman, Erik Hauff|forlag=Universitetsforl.|side=|utgivelsesår=1966}}</ref>

På Svalbard er det lite nedbør omtrent som de tørreste strøkene på fastlandet. Luften er svært ren dels fordi den er tørr og dels fordi det er lite støv og andre urenheter. Den rene og skarpe luften gjør det vanskelig å bedømme avstander.<ref name="Wishman2" />

[[Vestlandet]] er blant de mest nedbørsrike områdene i hele [[Europa]], og et av de våteste områdene i verden utenfor tropene.{{tr|Spesiell opplysning trenger kilde}} Vestland fylke har noen av de mest nedbørsrike områdene i Norge.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vestland|url=https://snl.no/Vestland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-10|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> [[Lavtrykk]]ene kommer ofte rett inn mot Vestlandet og fører med seg mye mild og fuktig luft fra havet. Når man i tillegg har [[orografisk heving]] langs [[Langfjella]] i Sør-Norge, kan man få svært våte forhold. Våtest er det i et belte 50–60&nbsp;km inn fra kysten.

Nedbørsmengden er i hovedtrekk mindre lengst nord i landet. De mest nedbørsrike områdene er i ytre og midtre strøk på Vestlandet og på Helgelandskysten (som enkelt stedet får like mye nedbør som i Bergen). De mest nedbørsrike områdene er nær isbreer samt i midtre strøk av Vestland fylke. Ved kysten av Vestlandet er årsnedbøren 1500 mm, mest er det omkring 50 km fra kysten med rundt 3000 mm, mens indre strøk på Vestlandet har rundt 1000 mm. Indre strøk av Finnmark får rundt 300 mm årlig, jorden holder seg fuktig på grunn av lite fordampning. Kyststrøkene får mest nedbør høst og vinter, og minst vår og sommer. Indre strøk på Østlandet og i Finnmark har mest nedbør om sommeren. I for eksempel Karasjok er det svært lite nedbør om vinteren.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hordaland – klima|url=https://snl.no/Hordaland_-_klima|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-10|språk=no|fornavn=Petter|etternavn=Dannevig}}</ref>

Målestasjonen med høyeste årlige nedbørsnormal er [[Brekke (Gulen)|Brekke]] i [[Sogn og Fjordane]] med 3575 mm. De vestlige fjellområdene mottar imidlertid vesentlig større mengder, og estimater tyder på at for eksempel [[Ålfotbreen]] har en normal årsnedbør like i underkant av 6000 mm.<ref>{{Kilde www |url=http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |tittel=Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen |besøksdato=2009-10-08 |arkiv-dato=2007-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071022150702/http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |url-status=yes }}</ref> I 1990 falt det 5595 mm i Brekke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|besøksdato=2023-07-17|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

[[Indre Matre]] i [[Kvinnherad]] har nedbørrekorden for et døgn med 229,6&nbsp;mm. Denne ble nesten slått i november 2005 da det kom 223,0&nbsp;mm på målestasjonen [[Opstveit]] like ved. Disse målestasjonene ligger midt i det nevnte nedbørsbeltet, og videre østover fra denne maksimalsonen minker nedbøren gradvis. Inne i fjordene kan det være relativt tørt i forhold på grunn av de fjell som danner nedbørskygge. [[Lærdal]] har for eksempel 491&nbsp;mm i normal årsnedbør.<ref name=":3" /> Værstasjonen Øvre Ljøsne i Lærdal var i drift i 14 år og hadde i disse årene en årsnedbør på bare 388&nbsp;mm. 

[[Langfjella]] beskytter [[Østlandet]] fra de store nedbørmengdene i vest, og denne delen av landet har vesentlig mindre nedbør (hvis man ser bort i fra de indre fjordstrøkene på Vestlandet), vanligvis rundt 1000&nbsp;mm i året. . Indre strøk nord i Sør-Norge er de tørreste områdene på fastlandet. [[Skjåk]] har høye fjell både nord, vest og sør for seg, og fra øst kommer det vanligvis lite nedbør. Dette fører til en normal årsnedbør på bare 278&nbsp;mm. Den laveste årsnedbøren som noen gang er registrert i Norge kom i dette området, det skjedde på [[Hjerkinn]] i [[Dovre]] i 1914 med 65&nbsp;mm. I senere år har [[Saltdal]] i [[Nordland]] vært nærmest denne rekorden med 74&nbsp;mm i 2005. Saltdal har en årsmiddel på 291 mm, [[Dividalen landskapsvernområde|Dividalen]] har 282 mm, mens [[Levajok]] (Finnmark) og [[Skibotn]] (Troms) begge er registrert med 300 mm.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.yr.no/artikkel/norske-steder-blant-de-torreste-i-europa-1.13096592|tittel=Norske steder blant de tørreste i Europa|besøksdato=2016-08-26|forfattere=|dato=21. august 2016|etternavn=NRK|forlag=|sitat=}}</ref>

Indre deler av [[Nordland]] og [[Troms]], [[Finnmarksvidda]] og Øst-[[Finnmark]] får også lite nedbør, omtrent 400&nbsp;mm i året. Disse områdene er både skjermet av fjellområder i vest og sør, samtidig som den kaldere luften i dette området ikke inneholder like mye [[fuktighet]] som lenger sør. 

Kystområdene fra [[Lindesnes]] til [[Vardø]] har om lag 200 dager i året med målbar nedbør. Tallet på dager med minst 3&nbsp;mm nedbør er 77 i [[Oslo]] ([[Blindern]]), 96 i [[Kristiansand]] ([[Kjevik]]), 158 i [[Bergen]] (Florida), 93 i [[Trondheim]] ([[Værnes]]) og 109 i [[Tromsø]] (Langnes).

Været i Norge er preget av de vandrende lavtrykka langs [[polarfronten]], som befinner seg over Norge store deler av året. På grunn av landets nord-sørlige utstrekning har imidlertid sjelden både Nord- og Sør-Norge lavtrykk samtidig. Kontrasten mellom temperert luft sørfra og polarlufta i nord – og dermed lavtrykksaktiviteten – er størst senhøstes og utover vinteren. På kysten er derfor nedbøren høyest fra september til februar, mens innlandet – som har mer [[konvektiv nedbør]] – har juli eller august som mest nedbørrike måned.

Svalbard får generelt svært lite nedbør omtrent som de tørreste stedene på fastlandet.<ref name=":1" /> [[Longyearbyen]] har en årsmiddel på 190 mm og er det stedet i Norge som får minst nedbør.<ref name=":0" />