Redigerer Norges fylker (avsnitt)

==Myndigheter==
{{Norges politiske system}}
=== Fylkeskommunen ===
{{utdypende|Fylkeskommune}}
En [[fylkeskommune]] er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke. 

Hvert fylke unntatt [[Oslo]] utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.<ref>NOU 1990: 13 ''Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner'' (merknader til § 3).</ref>

Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved [[kommune- og fylkestingsvalg]]. [[Direkte valg]] til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.

Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primær[[kommune]]nes: fylkesting (''kommunestyre''), fylkesutvalg (''formannskap'') og fylkesordfører (''ordfører''). Noen fylkeskommuner har også [[parlamentarisme]] på fylkesnivå og har dermed [[fylkesråd]].

Blant fylkeskommunenes oppgaver er
* anlegg og vedlikehold av [[fylkesvei]]er
* planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
* [[videregående opplæring]]
* [[kulturminnevern]] 
* [[idrett]], [[friluftsliv]] og [[folkehelse]]
* [[Sosial integrasjon|integrering]]
* kulturutvikling og -formidling, heri [[museum]]s- og [[bibliotek]]utvikling
* regional utvikling og arealforvaltning
* tannpleie

Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning. 

Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene. 

I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble [[HVPU-reformen|HVPU]]-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.

Med helsereformen i [[2001]] ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne [[helseforetak]], og i [[2004]] ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten. 

I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17&thinsp;200 km [[riksvei]] og 78 ferjesamband [[Riksvei#Regionsreform av riksveinettet|overført til fylkene]].

=== Statsforvalteren ===
{{utdypende|Statsforvalter}}
En [[statsforvalter]] er en [[Embedsmann#Norge|embetsmann]] utnevnt i [[statsråd]] og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.

===Andre fylkesmyndigheter===
I fylkene finnes også [[Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker|fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker]].

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, [[tvangsinnleggelse]] av [[rusmiddelmisbruk]]ere, og fratakelse av [[foreldreansvar]].

[[Fylkeslandbruksstyre]]ne var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og [[konsesjonsloven]]. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.

===Nasjonale valg===
Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som [[Valgkrets#Norge|valgdistrikt]] for [[Stortinget]], hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer [[Mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg|hvor mange representanter]] valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom [[forholdstallsvalg]]-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare [[Nederland]] og [[Israel]] som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.