Redigerer Norges Statsbaner (avsnitt)

===Opprettelsen===
De norske Statsbaner ble vedtatt i 1882, og opprettet fra 1883 som et felles selskap for alle statlige jernbaner som var blitt åpnet siden 1861. En sentraladministrasjon ble opprettet med [[Lorentz Henrik Müller Segelcke]] som første ''generaldirektør''. Før 1883 hadde de statlig bygde og drevne jernbanene vært selvstendige aksjebaner med statlig aksjemajoritet. De var ledet dels lokalt og dels under noen fellesdireksjoner, der det var naturlig ut fra geografi, for eksempel Vestbanerne. Disse omfattet de tre smalsporte banene [[Randsfjordbanen]], Kristiania-[[Drammenbanen]] og [[Vestfoldbanen]].

Norges statsbaner ble til samtidig med at man sluttet å bygge nye jernbaner i 1883 etter en lang ekspansiv periode. Jernbanebygging var imidlertid fortsatt sett på som det viktigste samferdelsmessige tiltaket man kunne tilføre en landsdel, en by eller ei bygd. Byggingen startet opp igjen i 1890. I 1894 vedtok man [[Bergensbanen]]s første del, til [[Taugevatn]] midt på fjellet. Gradvis ble enkeltstående jernbaner bundet sammen til et landsomfattende jernbanenett. Administrativt ble banene samlet i jernbanedistrikter som er omtalt nærmere i avsnittet [[Norges_Statsbaner#Jernbanedistriktene|Jernbanedistriktene]].

I 1921 ble samtlige NSB-tog framført av [[damplokomotiv]]er. De nyeste personvognene hadde vognkasser panel av  lakkerte [[teak]]. Noen av de flotteste var utstyrt med store brede vinduer og salonger. Disse ble spesielt brukt på [[Bergensbanen]], som ble lansert også som turistbane ved åpningen i 1909. Denne banen gikk, på en strekning av over ti mil, over [[tregrense]]n i ugjestmildt terreng. Norge hadde i 1921 tre baner som bandt sammen landsdeler (stambaner), nemlig nettopp [[Bergensbanen]] fra 1909, [[Dovrebanen]] fra 1921, men også den eldste, nemlig [[Rørosbanen]] fra 1877. Den siste var imidlertid smalsporet og ble på en måte degradert i 1921 med åpningen av den normalsporte Dovrebanen. Samtidig var byggingen av [[Sørlandsbanen]] kommet godt i gang som skulle bli den fjerde stambanen. Den siste, [[Nordlandsbanen]], ble vedtatt i 1923, men var for såvidt påbegynt med Hell–Sunnanbanen (til sydenden av [[Snåsavatnet]]) som var ferdig i 1905.