Redigerer Norges Lærersamband (avsnitt)

== Lærersambandets organisasjon ==
{|
|[[Fil:Quisling in Norwegischen Lærersamband. (8612647901).jpg|thumb|left|Orvar Sæther (til venstre), leder i det «nazifiserte» Norges Lærersamband, i april 1942, med Quisling (i midten), fører i fascistpartiet [[Nasjonal samling]] (NS), og Ragnar Skancke (til høyre), kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings andre regjering]] 1942–1945, .{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]

Norges Lærersamband klarte aldri å få noen generell tilslutning fra Norges lærere, men klarte likevel å opprette en landsomfattende organisasjon. De overtok sekretariatet til [[Norges Lærerlag]] i [[Oslo]], og fikk fire heltidsansatte. Ved siden av formann Sæther var Marius Walaker og Karl Brynestad sentrale. Sæther selv tok redaktøransvaret for Lærersambandets medlemsblad, ''Den norske skole''.<ref name="Birkemo-85" />

Lærersambandet ble organisert etter [[førerprinsippet]], med landsleder Sæther på toppen. Under ham stod fylkesledere, kretsledere og lagledere, alle utpekt av nivået ovenfor. De to øverste nivåene hadde også fagledere for hvert sitt skolefag.<ref name="Birkemo-87-88" />

Det ble innført flere medlemsgoder for lærere som valgte å bli i Norges Lærersamband, men organisasjonen slet i alle krigsårene med å beholde medlemmene. Dette var blant annet fordi medlemmene ble faglig og sosialt isolert av de som ikke sympatiserte med NS-styret. Alt i alt forble omtrent halvparten av norske lærere i organisasjonen, mens omtrent 1200 lærere aktivt tok del i arbeidet. Det var store regionale forskjeller, og det var flest aktive medlemmer på landsbygda. I [[Bergen]] og Oslo var oppslutningen om Lærersambandet på henholdsvis ca. 1 og ca. 4 prosent.<ref name="Birkemo-88-90" />
|}