Redigerer Norges Bank (avsnitt)

===Etableringen av Norges Bank===
[[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i [[1814]] overlot til en egen komité å utarbeide en plan for en ny norsk [[bank]]. Det norske pengevesenet hadde inntil da vært felles med [[Danmark]], og hadde blitt styrt fra [[København]]. Komiteens forslag ble behandlet av [[Stortinget i 1815|det første ordentlige Storting 1815-16]]. Stortingsmennene fant det vanskelig å bli enige om forslaget, og nye komiteer ble utnevnt. Ikke før 14. juni 1816 ble loven om penge- og bankvesenet sanksjonert av kongen. Det ble da besluttet å opprette en bank ved navn Norges Bank med hovedkontor i [[Trondheim]] og avdelinger i Christiania, Bergen og Christianssand. Myntenheten skulle være [[speciedaler]]. Banken skulle eies av private aksjonærer og fungere som en bank hvor nordmenn kunne sette inn og låne penger.<ref>Norgeshistorie.no, Martin Austnes: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1375-etableringen-av-norges-bank.html «Etableringen av Norges Bank»]. Hentet 13. des. 2016.</ref> 

Den skulle også ha et offentlig ansvar gjennom å være landets [[seddelbank]] – dvs. at den hadde etter Stortingets beslutning i 1818 monopol på å lage papirpengesedler. Dette ga Norges Bank et hovedansvar for å forsyne landets økonomi med betalingsmidler, og for at pengesedlene beholdt en stabil verdi. Banken skulle etter hvert komme til å bli statens bankforbindelse, men dette var ikke en intensjon ved grunnleggingen. Styret skulle oppnevnes av [[Stortinget]], som også skulle ha innsyn i bankens virksomhet og regnskap.<ref name="gunnarjahn">Gunnar Jahn et. al. Norges Bank gjennom 150 år (Oslo: Norges Bank, 1966) 8ff.</ref>

Norges Bank skulle opprinnelig baseres på frivillige aksjekjøp fra befolkningen. Da dette mislyktes, ble banken i stedet etablert på grunnlag av tvungne aksjekjøp, utliknet på formue, den såkalte [[Sølvskatten av 1816|sølvskatten]]. Sølvfondet skulle garantere de utstedte sedlenes verdi ved at en seddel kunne veksles i en bestemt sum sølvmynt i banken. De sedlene banken begynte å utstede fikk imidlertid en mye lavere markedskurs enn det den lovbestemte vekslingskursen var satt til, siden Stortinget allerede i 1818 utsatte bankens sølvutvekslingsplikt på ubestemt tid. Fra 1822 fant veksling sted, men til midlertidige kurser satt av Norges Bank. I stedet for å skrive ned vekslingskursen ventet Norges Bank til sedlene hadde steget tilstrekkelig i verdi. 

Ikke før 1842 sto sedlene i det lovbestemte forholdet til sølv, og Norges Bank kunne starte med sølvveksling til «pari» kurs, dvs. den lovfestede sølvkursen.<ref name="gunnarjahn"/> Norges Bank fungerte som en lånebank fra 1818. Mesteparten av lånene var i den første tiden langsiktige lån mot sikkerhet i fast eiendom. Banken tilbød også diskonteringslån mot veksler, men disse utgjorde lenge bare en marginal del av virksomheten. [[Ole Høiland]] ranet i 1836 Norges Bank for 64&nbsp;000 [[speciedaler]]. Tyveriet førte til at han ble dømt til [[slaveri]] på [[Akershus festning]].