Redigerer Nore stavkirke (avsnitt)

== Stavkirken ==
I [[middelalder]]en besto stavkirken av et skip som målte 5 x 6,4 meter og et kvadratisk kor som målte 2,25 x 2,25 meter, med en noe smalere [[apsis]] mot øst. Kirken hadde også opprinnelig svalgang hele veien rundt, inkludert et bislag med hevet tak over skipets vestportal. Midt på skipets to langvegger har det på hver gått ut en 1,2 meter dyp og 2,5 meter bred tverrarm med apsis (0,80 meter i diameter) ytterst. Det har vært uklart om disse tverrarmene er opprinnelige eller om de ble tilført kirken i middelalderen. Kirkens korsformede grunnplanen har tilsammen seksten søyler i midtskipet og fløyene, samt at det midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel. Midtmasten går fra gulv til møne og er cirka 8 meter høy, med et sirkulært tverrsnitt på cirka 42 cm i diameter. Den har opprinnelig stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er imidlertid fjernet, og masten hviler nå på et fundament av stein. Fra stavlegjene i skipets 4 vegger går 4 bindbjelker til midtmasten.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Biskop [[Jens Nilssøn]] (1538–1600) nevner kirka i sine opptegnelser, da han drar gjennom dalen med sitt følge helt mot slutten av [[1590-årene]] (på sidene 6 og 362).<ref name="Dietrichson (1892)"/> Koret ble utvidet til samme bredde som skipet i 1683, om enn med noe lavere høyde.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Det tidligere koret var smalere. Utvidelsen ble utført som [[stavverk]] og med anvendelse av gamle veggplanker.<ref name="Dietrichson (1892)"/><ref name="Christie & Christie (udatert)"/> Kirken har sannsynligvis også opprinnelig hatt svalgang helt rundt, men det stykket med svalgang med frittstående mannshøye søyler som fortsatt sto på kirkes østside i 1886 var av nyere dato og kan ha blitt oppført samtidig med korets utvidelse.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Skipets opprinnelige dimensjoner er identiske med skipet i [[Tuft stavkirke]].<ref name="Dietrichson (1892)"/>

Tverrfløyene er oppført i [[lafteverk]] og kan ha hatt avsluttende [[apside]]r og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, [[våpenhus]] og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.

Vestportalen i skipet har to utskårne vangeplanker som går fra svill til stavlegje og opptar overstykkene i en not. Åpningen har vært flankert av halvsøyler, men de er blitt forhugget for den nåværende dør, som har sin toppkarm like under halvsøylenes kapiteler. Portaloverstykkene består av tre utskårne planker som er tappet inn i vangenes not. Døren har opprinnelig sittet på innsiden, men slår nå utover. Ombyggingen av døren kan ha skjedd i 1824, da det ble betalt «For at vende Kirkedørene».<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Koret har sørportal, som kan ha blitt overført dit fra det opprinnelige koret. To vangeplanker bærer et overstykke, men øvre del av overstykket og vangen er skadet av et vindu. Åpningen har vært flankert av lisener med kapiteler, og over kapitelene har vanger og overstykke bevart deler av en arkivolt. Både lisener og arkivolt har hatt plan fremside med skåren dekor som nå er sterkt forhugget.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Vinduene er sekundære. Opprinnelig har kirken kun hatt små, cirka 6—7 cm i diameter store, runde glugger, høyt plasserte på veggene for lys innvendig.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/> 

Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi.