Redigerer Nordlig kjempenebbhval (avsnitt)

== Biologi ==
Hunnen kan bli opp mot {{nowrap|11,1 m}} lang og veie opp til 12 [[metriske tonn|tonn]], mens hannen typisk noe mindre (inntil {{nowrap|10,7 m}}). Kalven er cirka {{nowrap|4,6 m}} lang når den blir født. Arten har et prominent [[snute]]parti, formet som en [[flaskehals]] og gjerne referert til som et [[snute|nebb]] (hvalnebb). Den har dessuten en prominent [[pannekul (hval)|pannekul]], kalt en [[melon (zoologi)|melon]] og assosiert med dyras [[biosonar]] (et system for [[ekkolokalisering]]). [[Ryggfinne]]n er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens [[sveiv]]ene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som nordlig firetannhval.

Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av [[blekkspruter]], men også eter noe [[fisk|dyphavsfisk]] og [[krepsdyr]] som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk {{nowrap|800–1 200 m}}) i [[bentisk sone|den bentiske sonen]] med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket.