Redigerer
Nitrogenmonoksid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Helseeffekter == === Effekter av egendannet NO === Det skjer en [[Egendanning|egendannelse]] av NO i mange [[celle]]r i [[kropp]]en via spesielle [[enzym]]er ([[NO-syntase]]r). NO er til nå vist å ha flere ulike funksjoner i kroppen. Det fungerer som [[signalsubstans]] i [[nervesystem]]et, som [[blodkarutvidende stoff]], som [[celledrepende stoff]] og som deltaker i [[immunforsvaret]]. Lave konsentrasjoner NO (dannet av [[Ustimulert enzym|ustimulerte enzymer]]) er viktige i [[Nervecelle|nerve]]- og [[blodkarveggceller]], mens høyere konsentrasjoner NO dannet ved stimulering av NO-syntase er viktig for å drepe [[bakterie]]r og andre uønskede [[organisme]]r, og muligens også ved [[veksthemming]] av [[kreftcelle]]r. Det er foreløpig uklart om [[Innånding|innåndet]] NO påvirker funksjonen til egendannet NO. === Effekter av innåndet NO === Det finnes få [[Toksikologisk studie|toksikologiske studier]] av innåndet NO sammenlignet med NO<sub>2</sub>. Årsaken er dels at NO<sub>2</sub> regnes å være av størst helsemessig interesse, dessuten at det er problematisk å finne situasjoner med ren NO i [[luft]] uten at NO<sub>2</sub> er til stede. ==== Befolkningsundersøkelser ==== I [[befolkningsundersøkelse]]r av [[nitrogenoksid]]er har [[helseeffekt]]ene i de fleste tilfeller vært knyttet til NO<sub>2</sub>-nivåene, selv om det også har vært en NO-eksponering. ==== [[Kontrollert studie|Kontrollerte studier]] på mennesker ==== [[Blodkarutvidelse]] ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. Hos mennesker synes 12 270 [[μg/m3|μg/m³]] (10 [[ppm]]) i innåndingsluften å være den laveste konsentrasjon som gir blodkarutvidende effekt.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Frostell C, Blomquist H, Hedenstjerne G, Lundberg J, Zapol WM. | redaktør= | utgivelsesår=1993 | artikkel=78 | tittel=Inhaled nitric oxide selectively reverseses human pulmonary vasoconstriction without causing systemic vasodilation. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Anaestesiology | side=427-435 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Det er ikke klart om en slik effekt av innåndet NO i lungene er en skadelig eller en gunstig effekt. Denne effekten av innåndet NO (2-20 ppm) er utnyttet ved behandling av enkelte [[lungesykdom]]mer uten at [[bivirkning]]er er observert<ref>{{Kilde bok | forfatter= Sellden H, Winberg P, Gustavson L, Lundell B, Böök K, Frostell CG. | redaktør= | utgivelsesår=1993 | artikkel=78 | tittel=Inhalation of reduced pulmonary hypertension after cardiac surgery in a 3,2 kg infant. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Anaestesiology | side=577-580 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref>,.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Roberts JD, Polander DM, Lang, P, Zapol WM. | redaktør= | utgivelsesår=1992 | artikkel=340 | tittel=Inhaled nirtic oxide in persistent pulmonary hypertension of the newborn. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Lancet | side=319-320 | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> En studie har imidlertid vist sammentrekninger av [[luftrør]]ene ved 20 ppm NO og høyere<ref>{{Kilde bok | forfatter= von Nieding G. | redaktør= | utgivelsesår=1973 | artikkel= | tittel=Investigation of the acute effect of nitrogenmonoxide on lung function in man. | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=In: VDIVerlag Gmbh. Proceedings of the third International clean air congress, Düsseldorf: A14-A16 | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref>, og dette er en uønsket effekt. Spesielt hos [[individ]]er med nedsatt [[lungefunksjon]] ([[astmatiker]]e, [[eldre]]) bedømmes [[akutt eksponering]] for nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer. === Andre undersøkelser === [[Forsøksdyrstudie]]r viser svært store [[artsforskjell]]er i akutt følsomhet for effekter av NO. [[Environmental Protection Agency]] ([[USA]]) beskriver at NO er omtrent 30 ganger mindre skadelig enn NO<sub>2</sub> ved akutt eksponering.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Environmental Protection Agency. | redaktør= | utgivelsesår=1993 | artikkel=Report No.: EPA/600/8-91/049CF;ECAO-R-0082-V3. | tittel=Air Quality Criteria for oxides of nitrogen | bind=Volume 3 of 3 | utgave= | utgivelsessted= | forlag=In: Environmental Protection Agency, Research Triangle Park, NC. | side= | isbn= | kommentar= | url= }}</ref> Ved langtidseksponering finnes også artsforkjeller i følsomhet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon