Redigerer Niels Aall (avsnitt)

== Virksomhet == 
Etter å ha utdannet seg i [[Frankrike]] og [[England]], slo Niels Aall seg ned som kjøpmann i Porsgrunn. Fra [[1810]] var han [[rådmann]] i [[Skien]] og Porsgrunn. I [[1814]] utnevnte [[Christian Frederik]] ham først til regjeringsråd og senere statsråd. I sistnevnte stilling bestyrte han 4. departement for handels- og tollvesenet. Om sommeren foretok han sammen med sorenskriver [[Wilhelm Koren Christie|Christie]] og kjøpmann [[Peder Valentin Rosenkilde|Rosenkilde]] en reise til [[England]] for å tale Norges sak, men deputasjonen ble avvist. Da han kom tilbake til Norge, inngikk han og statsråd [[Jonas Collett|Collett]] [[Mossekonvensjonen|konvensjonen]] på [[Moss]] [[14. august]].

[[28. august]] tok han avskjed som statsråd og ofret seg siden utelukkende for bestyrelsen av sine store eiendommer, bortsett fra da han var medlem av [[Storting]]et [[Liste over stortingsrepresentanter 1815–1817|1815&ndash;1816]]. Etter faren overtok han [[Ulefos Hovedgaard]] med de tilhørende skoger. Etter Napoleonskrigene i Europa ble trelastnæringen hardt rammet av toll og andre handelshindringer. Dette bedret seg etter hvert, men eksporten av trelast kom til å skyte fart igjen først etter 1840-årene. Under disse vanskelige [[konjunktur]]ene måtte Niels Aall selge eiendommen på offentlig auksjon. Kjøper var sønnen, [[kammerherre]] Hans Aall (1805–63), gift med Mariane Didrikke von Cappelen, datter av [http://Diderik_von_Cappelen_(1795%E2%80%931866) Didrik von Cappelen]. Ved hjelp av sin kones arv reddet han eiendommen for familien. Aall bodde en tid på sin gård [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]] i Skien, men flyttet senere til sin sommerbolig Ulefos Hovedgaard, som da ble permanent bolig. Her bodde han frem til han døde. Søndre Brekke med Brekkeparken er i dag en del av Telemark museum. Museumsadministrasjonen holder også til her.

Aall var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner. Han var også sentral i arbeidet med å opprette Norges bank.