Redigerer New Zealand (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|New Zealands geografi}}
[[Fil:New Zealand 23 October 2002.jpg|thumb|left|Satellittbilde av New Zealand]]
New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] har det største geografiske arealet. Den er delt på langs av [[Søralpene]] (Southern Alps). Landets høyeste fjelltopp [[Aoraki/Mount Cook]] ligger i denne kjeden med en høyde på 3724 [[moh.]] Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer. [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]]s høyeste fjell er den aktive vulkanen [[Mount Ruapehu]] (2797 moh.).

New Zealands totale landareal er {{formatnum:268680}} kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som [[Japan]] eller [[De britiske øyer]]. Landet er mer enn 1600 [[kilometer]] langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.

[[Australia]] ligger på den andre siden av [[Tasmanhavet]] 2000 [[kilometer]] unna i nordvestlig retning fra hovedøyene. Eneste landmasse i sør er [[Antarktis]], og i nord er de nærmeste naboene øyene [[Ny-Caledonia]], [[Fiji]] og [[Tonga]].

New Zealands eksklusive [[økonomisk sone|økonomiske sone]] er på 4 millioner kvadratkilometer.<ref>[http://www.linz.govt.nz/about-linz/what-were-doing/projects/new-zealand-continental-shelf-project/map-continental-shelf Map of the Continental Shelf Boundary], Land Information New Zealand. Lest 1. september 2015.</ref>

Det finnes flere [[nasjonalparker på New Zealand|nasjonalparker]] i landet.

* [[Innsjøer på New Zealand]]
* [[Liste over elver på New Zealand|Elver på New Zealand]]

=== Øyer ===
{{Utdypende artikkel|Øyer i New Zealand}}
New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:
* [[Stewart Island]] ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200. 
* [[Waiheke Island]] ligger i [[Haurakigolfen]] utenfor [[Auckland]]. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
* [[Great Barrier Island]] ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island, er den et populært feriemål om sommeren.
* [[Chathamøyene]] er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.
 
=== Landskap ===
New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke [[film]]er og [[TV]]-program. Serier som ''[[Hercules: The Legendary Journeys|Hercules]]'' og ''[[Xena: Warrior Princess|Xena]]'' ble filmet rundt [[Auckland]]. Filmen ''[[Heavenly Creatures]]'' ble filmet i [[Christchurch]], og TV-serien [[The Tribe]] ble filmet i Wellington. [[Peter Jackson]] lagde den episke trilogien ''[[Ringenes herre]]'' på flere lokaliteter rundt om i landet. [[Mount Taranaki]] ble brukt som stand-in for det [[japan]]ske fjellet [[Fuji-san]] i filmen ''[[Den siste samurai]]''. Storfilmene ''[[King Kong (2005)|King Kong]]'' og ''[[Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet]]'' og ''Ringenes Herre'' er spilt inn der.

=== Klima ===
Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fra [[Patagonia]], så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes av [[værfront|fronter]]. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det mye [[regn]] og regnbyger, og [[nedbør]] som [[snø]] i de høye fjellene som dekker mye av landet. 

New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord. [[Auckland]] er derfor i snitt et par grader varmere enn [[Christchurch]]. Fjellene har en god del å si for klimaet. Enkelte områder ligger i [[regnskygge]] og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya. [[Hokitika]], som ligger på kysten like vest for [[nasjonalpark]]en Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm. [[Isbre]]er og [[snø]] dekker fjellkjeden [[Søralpene]] der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter. [[Torden]]vær er sjelden i dette maritime landet. 

Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på til [[kuling]] gjennom [[Cooksundet]]. Av og til kan en tørr og varm [[fønvind]] strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høye [[temperatur]]er. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av en [[tropisk syklon]] gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42&nbsp;°C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden. 

Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjelden slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0&nbsp;°C eller over 30&nbsp;°C, men frost er mer vanlig i indre områder, og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35&nbsp;°C i fønvindsituasjoner.

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Tokoeka.jpg|thumb|[[Kivier]] er flygeudyktige [[fugler]] som er [[endemisk]]e for New Zealand]]
[[Fil:New Zealand Natural Vegetation.png|miniatyr|Vegetasjonskart
{{legend|#2d5f02| subtropisk regnskog}}
{{legend|#07b5ff| subtropisk laurbærskog}}
{{legend|#026dc1| temperert regnskog}}
{{legend|#00f100| temperert løvskog}}
{{legend|#eee7d1| fjellsteppe}}
{{legend|#a964b2| fjellkratt}}
{{legend|#ffd824| busksteppe}}
{{legend|#ffff00| grassteppe}}
{{legend|#b6fbf7| myr og sump}}]]
Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik [[Planter|flora]] og [[fauna]]. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280<ref name="Wilmshurst">[http://www.pnas.org/content/105/22/7676.full.pdf Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Paciﬁc rat. Proc. Natl Acad. Sci. USA 105, 7676–7680.]</ref>, var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende [[pattedyr]], bortsett fra to [[flaggermus]], og skogene var okkupert av [[fugler]], hvorav flere flygeudyktige arter, [[reptil]]er og [[insekt]]er; noen på størrelse med [[Mus (slekt)|mus]], som [[wetaer|wetaene]].

I dag er det anslått at det finnes om lag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske.<ref>Birds of the World, Lars Larsson, 2001, CD-rom</ref> [[Kivier]] utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes [[økologisk nisje|økologiske nisje]]. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.

Da maoriene kom til New Zealand brakte de blant annet med seg [[rotter]] (''[[Polynesiarotte|Rattus exulans]]'').<ref name="WilmshurstJ2008Dating">{{Cite journal| author = Janet M. Wilmshurst, Atholl J. Anderson, Thomas F. G. Higham, and Trevor H. Worthy | title = Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat | journal = [[Proceedings of the National Academy of Sciences|Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America]] | month = June | year = 2008 | volume = 105 | issue = 22 | pages = 7676–7680 | doi = 10.1073/pnas.0801507105  |issn=0027-8424}}</ref> De begynte også å [[jakt]]e på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. [[Moafugler|Moaene]] og mange andre [[endemisk]]e arter døde derfor raskt ut, eksempelvis [[waitahapingvin]]en. De to siste gjenlevende [[broøgler|broøgleartene]] i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da [[James Cook|kaptein Cook]] brakte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere [[rovpattedyr]] og [[husdyr]], som [[hund]]er, [[katt]]er, [[tamfe|kveg]] og [[geit]]er med mer.

I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen 2050.<ref>{{Kilde avis|tittel=Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050|avis=New Zealand Herald|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=11681006|besøksdato=2016-07-25|etternavn=|fornavn=|dato=2016-07-25|side=|språk=|issn=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=25. juli 2016|forfattere=Department of Conservation|dato=|forlag=|arkiv-dato=2016-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102060722/http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|url-status=død}}</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*