Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

=== Finansiering ===
I 1885 ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen. Komitéen antok at jernbanen måtte drives privat, men ønsket likevel å få delvis statsfinansiering.<ref name=t11/> Regjeringen var svært positive til den nye jernbanestrekningen, men ønsket likevel ikke å støtte den, fordi den hadde lavere prioritet enn andre foreslåtte jernbaneutbygginger på den tiden. I 1888 ble aktuelle traséer undersøkt av en ingeniør utsendt fra staten, han anbefalte at jernbanelinjen skulle bygges via [[Rådal (Bergen)|Rådal]] for å øke passasjergrunnlaget. I tillegg ble [[Fanahammeren]] og [[Stend]] ansett som knutepunkter. Etter dette ble aksjer utstedt for 50&nbsp;000 kroner i selskapet, men dette var ikke tilstrekkelig til å finansiere jernbanen.<ref name=t13>[[#Tautra1996|Tautra (1996) s. 13]]</ref>

I stedet for å hente inn mer kapital til prosjektet, forsøkte Krüger å redusere kostnadene. Han foreslo blant annet å redusere minstekurveradius fra 100 til 50 meter og redusere [[sporvidde]]n fra 1067&nbsp;mm, som på Vossebanen, til 600&nbsp;mm. Dette ville gjøre at banen kunne ha skarpere kurver og lettere kunne passere rundt forskjellige naturlige hindringer, og dermed fjerne behovet for fjellskjæringer og tunneler.<ref name=t13/> Ingeniør [[Nicolay Nicolaysen Sontum]] begynte i 1889 å planlegge en billigere jernbanestrekning, og anslo at den ville koste 500 000 kroner å bygge. Etter at prosjektet ble markedsført i Bergenspressen, fikk det støtte fra konsul [[Fredrik Georg Gade]] og skipsreder [[Johan Ludwig Mowinckel]], i tillegg til Fana-ordfører [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]<ref name=l19>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 19]]</ref> Det ble i februar 1890 kalt inn til stiftelsesmøte for «Dannelse af et Aktieselskab for Anlæg og Drift af en Jernbane mellem Nestun og Os».<ref name=l14>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 14]]</ref> På møtet deltok Gade, Mowinckel, Konow, skolestyrer Ole Sandberg, [[Mathias Erichsen]] og Daniel Schumann Krüger, som tegnet seg for aksjer på til sammen 100&nbsp;000 kroner. En søknad om [[konsesjon]] ble sendt 15. mars 1890, hvor Gade og Mowinckel garanterte for utbyggingskapitalen. Dette gjorde Nesttun-Os til den første jernbanen i Norge som skulle bygges uten statlige tilskudd. Utbyggingskontrakten ble signert med Sontum 29. mars.<ref name=t14>[[#Tautra1996|Tautra (1996) s. 14]]</ref> Aksjetegningen ble senere annullert på grunn av uenigheter rundt verdien av aksjene.<ref name=l14/>