Redigerer Nero (avsnitt)

=== Tidlige år ===
Nero ble født som Lucius Domitius Ahenobarbus den 15. desember 37 i [[Anzio|Antium]], rundt femti km sør for Roma.<ref name="Barrett"> Barrett, Anthony A. (2010): «Nero», i: Gagarin, Michael: ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome'', Oxford University Press. doi:[[doi:10.1093/acref/9780195170726.001.0001|10.1093/acref/9780195170726.001.0001]]. ISBN 9780195388398.</ref><ref>Dando-Collins (2010): ''The great fire of Rome'', s. 87</ref> Han var eneste sønn av  Gnaeus Domitius Ahenobarbus og [[Agrippina den yngre]]. Hans besteforeldre på morssiden var [[Germanicus]] og [[Agrippina den eldre]]; hans mor var søster av keiser [[Caligula]].<ref>Barrett, Fantham & Yardley (2016): ''The Emperor Nero'', s. 5</ref> Hans tippoldefar var [[Augustus]] i nedstamming fra hans eneste datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref>Malitz (2005): ''Nero'', s. 2</ref>

Den antikke biografen Suetonius, som var kritisk til Neros forfedre, skrev at Augustus hadde bebreidet Neros bestefar for hans usømmelige nytelse av voldelige [[gladiator]]leker. I henhold til Suetonius var Neros far kjent for å ha vært «bråsint og brutal» og at begge «likte hesteveddeløp og teaterforestillinger i en grad som ikke var passende for deres posisjon.»<ref name="Malitz_3"> Malitz (2005): ''Nero'', s. 3</ref>

Neros far, Domitius, døde i 40. Noen få år før hans død hadde Domitius vært involvert i en [[politisk skandale]], som i henhold til Neros moderne bigraf Jürgen Malitz, kunne ha kostet ham livet hadde det ikke vært for keiser [[Tiberius]] beleilig døde i 37.<ref name="Malitz_3"/> I tidligere år hadde Neros mor også vært involvert i en skandale. Caligulas elskede søster, [[Julia Drusilla|Drusilla]], hadde nylig dødd og Caligula begynte å føle seg truet av sin svoger, [[Marcus Aemilius Lepidus]]. Agrippina ble mistenkt for utroskap med Lepidus og ble tvunget til å bære gravurnen etter at Lepidus var blitt henrettet. Caligula forviste deretter sine to søstre, Agrippina og Julia Livilla, til avsidesliggende øy i Middelhavet.<ref name="Malitz_4"> Malitz (2005): ''Nero'', s. 4</ref> Agrippina ble forvist for å ha sammensverget for å velte Caligula.<ref>Barrett (2010): «Nero»</ref> Neros arv ble tatt fra ham og han ble sendt avsted for å bo med sin tante på farssiden, Domitia Lepida, mor til Claudius’ tredje hustru [[Valeria Messalina]].<ref name="Shotter_11"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 11</ref>

[[Fil:Statue of Nero as a boy.jpg|thumb|Statue av Nero som en gutt.]]
Caligulas styre varte fra 37 og til 41.<ref name="Shotter_11"/> Han døde fra tallrike stikkskader etter å ha blitt overfalt av sin egne folk fra pretorianergarden på [[Palatinerhøyden]].
<ref name="Hurley_11">Hurley (2010): «Caligula», s. 11</ref> Claudius etterfulgte Caligula som keiser. Agrippina giftet seg med Claudius i 49 og ble hans fjerde hustru.<ref name="Barrett"/><ref>Shotter (2012): ''Nero'', s. 11. </ref> I februar 49 hadde hun overtalt Claudius til å adoptere sin sønn Nero, og deretter ble «Claudius» en del av hans navn: Nero Claudius Cæsar Drusus Germanicus. Claudius lot prege gullmynter for å markere adopsjonen.<ref name="Buckley_119">Buckley (2013): ''A Companion to the Neronian Age'', s. 119</ref> Myntene markerte også ved deres spredning og billedbruk at en ny hersker var i utvikling,<ref name="Osgood_231">Osgood (2011): ''Claudius Caesar: Image and Power'', s. 231</ref> men til tross for hendelsene i Roma var Neros stebror Britannicus mer framstående på mynter preget i provinsene tidlig på 50-tallet.<ref name="Shotter_52"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 52. </ref>

Nero gikk offisielt inn i den offentlige liv i 51 da han ble regnet som voksen i en alder av rundt 14 år.<ref name="Shotter_51"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 51. </ref> Da han fylte 16 ble han gift med Claudius’ datter og samtidig hans stedatter, [[Claudia Octavia]]. Mellom årene 51 og 53 holdt han flere taler på vegne av ulike samfunn, inkludert borgerne i byen Ilium i Epirus i dagens Balkan, og byen Apamea i [[Frygia]] i [[Anatolia]], sistnevnte ønsket fritak fra skatt i fem år grunnet ødeleggelser i jordskjelv, og tilsvarende for kolonien i [[Bologna]] i nordlige Italia etter en ødeleggende brann.<ref name="Osgood_231"/>

Claudius døde i 54, og mange antikke historikere hevder at han ble forgiftet av Agrippina.<ref>Grimm-Samuel, Veronika (1. mai 1991): [https://www.cambridge.org/core/journals/classical-quarterly/article/on-the-mushroom-that-deified-the-emperor-claudius/98E89EF6B7A5E62E59180071664BA4E9 «On the Mushroom that Deified the Emperor Claudius»], ''The Classical Quarterly''. '''41''' (1), s. 178–182. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0009838800003657 10.1017/S0009838800003657]</ref> Shotter har skrevet at «Claudius’ død i 54 har vanligvis blitt vurdert som en hendelse framskyndet av Agrippina ettersom det var tegn på at Claudius viste en fornyet hengivenhet for sin ektefødte sønn,» men han merket seg at blant de antikke kildene var [[Josefus]] særskilt reservert i å beskrive forgiftningen som et rykte.<ref name="Shotter_53"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 53. </ref> Samtidens kilder er avvikende i deres redegjørelser. Tacitus sier at Locusta gjorde istand giften, som ble reservert for keiseren av hans munnskjenk Halotus. Tacitus skrev også at Agrippina sørget for at Claudius’ greske lege Stertinius Xenophon for å administrere i en hendelse hvor keiseren overlevde.<ref name="Shotter_53"/> Suetonius avviker i en del detaljer, men impliserer Halotus og Agrippina.<ref>Edwards, Catharine; Suetonius [Gaius Suetonius Tranquillus] (2008): ''Oxford World's Classics: Suetonius: Lives of the Caesars''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953756-3, s. 193. Sitat: «It is commonly agreed that Claudius was killed by poison. There is, however, disagreement as to where and by whom it was administered. Some record that, when he was at a feast with priests on the citadel, it was given to him by his taster, the eunuch Halotus, others that it was given him at a family dinner by Agrippina herself, offering him the drug in a dish of mushrooms, a kind of food to which he was very partial...His death was concealed until all arrangements were in place with regard to his successor.»</ref> Som Tacitus skrev Cassius Dio giften ble forbedredt av Locusta, men i hans redegjørelse er den administrert av Agrippina framfor av Halotus. I satiren ''[[Apocolocyntosis]]'' nevner ikke den antatte forfatteren [[Seneca den yngre]] sopp i det hele tatt.<ref name="Shotter_54"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 54. </ref> Agrippinas deltagelse i Claudius’ er således ikke akseptert som fakta av alle moderne forskere.<ref>Garzetti (2014): ''From Tiberius to the Antonines'', s. 589</ref>

Før Claudius var død hadde Agrippina sørget for å få fjernet Britannicus’ lærere og erstattet dem med folk hun selv hadde valgt ut. Hun greide også å overbevise Claudius om å få erstattet to prefekter i pretorianergarden, som var mistenkt for å sympatisere med Brittanicus, med en eneste kommandant, Burrus.<ref name="Shotter_13"> Shotter (2012): ''Nero'', s. 13. </ref> Da ledelsen av livvakten var erstattet med en offiser lojal til Agrippina kunne makten overføres til Nero uten hindringer.<ref name="Barrett"/><ref>Bradley (2014): ''The Ancient World Transformed'', 417</ref>