Redigerer Neevengården sykehus (avsnitt)

=== Opprettelsen ===
Før Neevengårdens oppførelse eksisterte det kun én offentlig institusjon for sinnslidende i byen, nemlig [[Mentalsykehuset i Bergen]] fra 1833, også kalt ''Mentalen'' på folkemunne. Mentalsykehuset lå på Engen midt i bykjernen, noe som ble ansett for å være uheldig på grunn av at det der var tett befolket, høyt støynivå og usunn luft. I tillegg ble bygningen etter hvert for liten og nedslitt. 

Ved sinnssykeloven av 17. august 1848 ble det stilt større krav til behandlingen av sinnslidende pasienter, og omsorg for disse ble en offentlig oppgave. Institusjoner for sinnslidende skulle ha en fri og sunn beliggenhet og være atskilt fra andre «Indretninger». Ellers krevdes det atskilte avdelinger for kvinner og menn, en «absolutt Afsondring af de forskjellige Kjøn», og videre en inndeling etter diagnose. Pasientene skulle ha muligheter for sysselsetting og «Bevægelse i Fri Luft». 

Bergen kommune vedtok derfor i 1873 at det skulle bygges et nytt asyl utenfor byen. Dette asylet burde være et forbilde for byens små, privatdrevne asyler; [[Rosenbergs asyl]] og [[Møllendal asyl]], så instruksene i loven måtte følges. I 1878 ble det videre vedtatt å bygge asylet kun for kommunens regning uten støtte fra staten. Store Sandviken gård med underbruket Nyhavn ble innkjøpt for kr. 40 000. Byggearbeidene startet høsten 1887, og 1. april 1891 var asylet ferdig. De samlede omkostninger kom på 692 519,93 kr. Sykehuset og de andre gårdsbygningene ble oppført etter tegninger av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole Falck Ebbel]] (1839–1919), og ingeniør Nannestad ledet arbeidet. Neevengårdens første direktør, [[Peter Jürgensen]] (1821–1907), var tidligere direktør ved Mentalen.

Ved innvielsen bestod asylet av seks bygninger for pasientene i tillegg til en administrasjonsbygning, en økonomibygning, likhus og gårdsbygninger. De fleste bygningene ble i tråd med tidens ånd utstyrt med moderne fasiliteter som sentraloppvarming, ventilasjonsanlegg, dusj- og badeanlegg med varmtvann, badstue m.m. Ellers fantes isolasjonsværelser, vokterværelser o.a.