Redigerer
Navassaøya
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:NavassaLighthouse.jpg|thumb|right|250px|Fyrtårnet på øya var i bruk fra 1917 til 1996.]] === 1500 til 1900 === [[Christofer Columbus]] ble strandet på [[Jamaica]] i 1504 og sendte derfor flere av sine medarbeidere med kano for å finne hjelp på [[Hispaniola]]. På veien ditt fant de utsendte mennene øya, som de døpte til ''Navaza'' (fra det spanske ordet ''nava'', som betyr slette).<ref>{{Kilde www|url=http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html|tittel=Navassa Island - History Part 1 (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-08-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102202926/http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html|arkivdato=2014-11-02|forlag=Country-Facts.com|url-status=død}}</ref> Den amerikanske sjøkapteinen [[Peter Duncan]] kom til øya og fant store forekomster av [[guano]]. Han annekterte øya for USA den 19. september i 1857, ettersom øya ikke var under suverenitet av noe annet land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.govinfo.gov/app/details/GAOREPORTS-OGC-98-5|tittel=GAO/OGC-98-5 - U.S. Insular Areas: Application of the U.S. Constitution|besøksdato=2023-09-05|språk=en|verk=www.govinfo.gov|forlag=GovInfo}}</ref> Kort tid etter protesterte haitiske myndigheter mot den amerikanske annekteringen, men den amerikanske presidenten [[James Buchanan]] ga en presidentordre, såkalt «executive order», den 7. juli i 1858 som opprettholdt det amerikanske kravet og åpnet for militære sanksjoner dersom ikke det amerikanske kravet ble overholdt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=lyT7AwAAQBAJ&pg=PA415&lpg=PA415&dq=James+Buchanan+navassa&source=bl&ots=fkNieUdwKD&sig=mYVVj3A-B7ms6UAQLKtVykALWmc&hl=no&sa=X&ei=pIDvU9GYKsWaygOMxoLwBg|tittel=The works of James Buchanan, comprising his speeches, state papers, and private correspondence. Volume 10|etternavn=James|fornavn=Buchanan|dato=1908-01-01|utgiver=Best Books on|isbn=978-1-62376-745-7|språk=en}}</ref><ref>http://www.forgottenbooks.com/readbook_text/The_Works_of_James_Buchanan_Comprising_His_Speeches_State_Papers_and_v10_1000444811/429</ref> Siden den gang har øya vært et såkalt uinnlemmet oversjøisk territorium underlagt USA. En beslutning av [[Høyesterett (USA)|USAs høyesterett]] den 24. november i 1890 – saken ''Jones v. United States'' – opprettholdt kravet om at øya tilhører USA.<ref>{{Kilde www|url=https://supreme.justia.com/cases/federal/us/137/202/|tittel=Jones v. United States, 137 U.S. 202 (1890)|besøksdato=2023-09-05|språk=en|verk=Justia Law}}</ref> Navassaøya ble først annektert av USA på grunn av de store forekomstene av guano, som ble sendt fra øya til [[Det kontinentale USA|fastlandet]] og deretter brukt som gjødsel. Etter [[Den amerikanske borgerkrigen]] tok slutt i 1865, opprettet Navassa Phosphate Company gruvedrift på øya. Navassa Phosphate Company hadde 140 svarte arbeidere fra [[Maryland]] ansatt i gruvene og bygde hus, et varehus, ei smie og en kirke i Lulu Town <ref>http://www2.webster.edu/~corbetre/haiti/misctopic/navassa/poop.htm</ref>. Etterhvert ble det også bygget jernbanespor som fraktet guano fra gruvene til havnområdet i Lulu Bay, der det ble sendt med skipet S.S. Romance til [[Baltimore]] i Maryland. I 1899 brøt det ut opptøyer blant arbeiderne på øya og fem mennesker ble drept <ref>{{Kilde www |url=http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102202926/http://country-facts.com/en/country/north-america/238-navassa-island/2543-navassa-island-history-part-1.html |arkivdato=2014-11-02 |url-status=død }}</ref>. Et krigsskip hentet 18 av arbeiderne kort tid senere og fraktet dem til Baltimore for tre rettssaker for mord. En organisasjon for svarte arbeidere, Order of Galilean Fisherman, forsvarte mennene i retten. De mente en føderal domstol ikke kunne dømme mennene ettersom øya ikke var under amerikansk suverenitet, men Høyesterett kom med en beslutning den 17. november i 1890, Jones v. United States, som opprettholdt det amerikanske kravet over øya <ref>http://supreme.justia.com/cases/federal/us/137/202/case.html</ref>. Tre menn ble dømt til dødsstraff for mord og de planlagte avrettelsene skulle skje i våren 1891. President [[Benjamin Harrison]] gjorde derimot om straffene til livsvarig fengsel og nevnte også saken i sin «State of the Union»-tale.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.gutenberg.org/ebooks/5030?msg=welcome_stranger|tittel=State of the Union Addresses|etternavn=Harrison|fornavn=Benjamin|dato=2004-02-01|utgiver=gutenberg.com|språk=Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.globalsecurity.org/military/ops/navassa-island.htm|tittel=Navassa Island Incident 1889-1891|besøksdato=2023-09-05|verk=www.globalsecurity.org}}</ref> Gruvedriften ble kraftig redusert og under [[Den spansk-amerikanske krigen]] i 1898 evakuerte Navassa Phosphate Company øya og gikk senere konkurs. Øya ble forlatt i 1901. === 1900 til idag === Da [[Panamakanalen]] ble bygd i 1914 ble øya igjen betydningsfull, ettersom de fleste skipene gikk gjennom [[Windwardpassasjen]] mellom Cuba og Hispaniola. Bureau of Lighthouses valgte derfor i 1917 å bygge et fyrtårn på 120 [[moh]] på øya. Fyrtårnet hadde tre ansatte inntil 1929, da fyret ble automatisert. En forskningsekspedisjon fra [[Harvard University]] besøkte øya i 1930 for å studere dyrelivet på øya og i omliggende havområder. [[USAs kystvakt|Kystvakten]] fikk oppgaven å vedlikeholde fyret fra 1939 og besøkte øya to ganger i året. Under [[den andre verdenskrig]] var øya bebodd av soldater fra [[Den amerikanske marinen]]. Fyrtårnet ble demontert og ute av drift siden 29. august 1996. [[Utenriksdepartementet (USA)|Utenriksdepartementet]] overførte autoriteten over øya til [[Innenriksdepartementet (USA)|innenriksdepartementet]] den 16. januar 1997. En forskningsekspedisjon fra den [[Ideell organisasjon|ideelle]] organisasjonen [[Ocean Conservancy]] i Washington D.C. besøkte øya i 1998 og beskrev øya som "et unikt reservat av biologisk mangfold" . Den 3. desember 1999 fikk etaten [[U.S. Fish and Wildlife Service]] administrasjon over øya og utnevnte den til et vernet viltreservat, kjent som Navassa Island National Wildlife Refuge. For å besøke øya må en derfor søke om bevilling fra kontoret til U.S. Fish and Wildlife Service i Boquerón på [[Puerto Rico]] <ref>{{kilde www |url=http://www.coris.noaa.gov/about/eco_essays/navassa/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141005202545/http://www.coris.noaa.gov/about/eco_essays/navassa/ |arkivdato=2014-10-05 }}</ref>. Fiskere fra Haiti bor derimot på øya i perioder av året.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon