Redigerer
Naust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Nausttyper== [[Fil:Naust i øygarden.jpg|thumb|Vestlandsnaust med båtstø ]] Naust kan klassifiseres etter bygningskonstruksjon eller etter bruk/funksjon. Tradisjonelt har det vært tre ulike metoder for å bygge naust i Norge: [[Grind]]naust, [[tømmer]]naust og [[bergart|stein]]naust. Det var ikke uvanlig å kombinere disse typene i ett enkelt bygg; beliggenhet og tilgang til byggematerialer var mest avgjørende for hva som ble brukt. Et naust nyttiggjør seg i dag moderne byggeteknikker. Naust som hadde størrelse og form ut over det vanlige kunne betegnes som leidangsnaust, fembøringsnaust eller annet. ===Grindnaust=== [[Fil:Tømmernaust.jpg|thumb|Gammelt tømmernaust fra Sunnmøre. Langveggen er bekledt med deler av ei gammel båtside. Det opprinnelige [[torvtak]]et er byttet med takplater.]] [[Fil:Grindnaustband.jpg|mini|Detaljer fra innsida av et grindnaust]] [[Grindverk|Grindkonstruksjonen]] hører hjemme i området fra Rogaland til Sunnmøre, og ble særlig brukt i naust og løer. Et grindnaust krever mindre trevirke enn et laftet tømmernaust. Reisverket er sammensatt av grinder som er like høye som naustet. Ei grind består av to staver, bundet sammen med en bete eller tverrbite. Grindene står etter hverandre i naustet, med noen meters mellomrom. Konstruksjonen er avstivet med skråband og sammenføyd med trenagler. I lengderetningen ligger raftehalden, som i tillegg til å holde sperrene, også bidrar til å binde sammen grindene. Taket på grindnaust var gjerne tekket med tro, never og torv. Det var også vindskier og torvvol. Gamle torvtak har blitt skiftet ut med nyere takkledning; takstein av tegl. Ytterveggene var gjerne kledd med stående bordkledning. På Mørekysten har gjerne gamle båtsider blitt brukt til veggkledning. Noen grindnaust har også steinvegger. Et storbåtnaust har ofte 5 grinder. [[Jekt]]enaustene var ofte store grindnaust uten veggkledning. ===Tømmernaust=== Inne i fjordene der tilgangen på trevirke var god, har naust av laftet tømmer vært mest vanlige. Naustene var oftest noe grovere bygget enn andre hus; gjerne [[lafteverk|lafta]] av grovhogd tømmer - naust bør være luftige. Takkonstruksjonen var ofte sperretak, og var gjerne torvtekket. I overkant har sperrene vært sammenhefta med sperrelås og bolt. På rafta lå sperrehakket i sperrehogget på raftestokkene. Raftestokkene ble holdt på plass av tverrbitene. Et vanlig mål for sperrelengda har vært 2/3 av bitelengda. ===Steinnaust=== [[Fil:Steinnaust.jpg|thumb|left|Steinnaust som er gravd inn i bakken i bakkant.]] Ute ved kysten hvor det er det knappere tilgang til tre, finner vi de fleste gamle steinnaustene. Ikke uvanlig er tre av veggene i steinnaustet steinmur. Gavlen mot sjøen eller vannet er enten åpen eller har tredør. Over steinmuren er det gjerne ei tømra treramme, forankret med tverrgåande biter. Taksperrene er reist over denne ramma. Et steinnaust kan ha både hellelagde tak og [[torvtak]]. Står naustet i en bakke er de gjerne gravd inn i bakken i bakkant.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon