Redigerer
National Industri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== National Industri == === Starten === Thorkildsen solgte sine 97 prosent av aksjene for 1,5 millioner i 1917 og Holm-Hansen Elektrik i [[Sandefjord]] og A/S Fridthjov Andersens Telepointage i [[Oslo|Kristiania]] overtok. Firmaet hadde 648 ansatte og fikk navnet A/S National Industri og transformatorfabrikken ble flyttet til Sandefjord. På Brakerøya konsentrerte man virksomheten om kobbertråd, isolerte kabler, elektriske motorer, høy og lavspente apparater. National oppførte i 1917 en bolig for ansatte, Nationalblokka også kalt Nationalboligen eller Nøsteboligen. Dette var på den tiden Norges største og lengste bolighus med 8 oppganger, 32 familieleiligheter og 60 hybler. Eiendommen lå i sin helhet i Lier kommune, men helt på grensen mot Drammen. Den ble revet på begynnelsen av 1970-tallet av hensyn til motorveibrua som ble bygget. Totalt ble 222 husstander revet på Brakerøya.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/nationalboligen/|tittel=Nationalboligen {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-03-06|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> Allerede i 1918 var antall ansatte som arbeidet på National steget til 1047. Bedriften fikk røde tall i noen år og i 1921 var ansatte nede i 454, så i 1925 ble transformatordelen flyttet tilbake til Brakerøya. === Westinghouse og Ingvaldsen === To år sener i 1927 overtok [[amerika]]nske [[Westinghouse Electric International Co.]], verdens største og mektigste elektriske firma på den tiden, flertallet av aksene og et år senere alle aksjene, da var antall ansatte nede i 100. National fikk dermed tilgang til Westinghouses [[kompetanse]], [[patent]]er og verdensomspennende salgsorganisasjon. Fabrikken ble utbygget og modernisert og bedriften gikk mye bedre og antall ansatte begynte igjen å stige, det var på 180 mot slutten av 1930-åre. Westinghouse startet også produksjon av komplette [[apparatanlegg]], [[vannkraft]][[generator]]er, oljebrytere og skinnebrytere med sin teknologi. I tillegg til store leveranser til [[kraftverk]], foretrakk også de amerikanskeide norske smelteverkene å bestille sine transformatorer og annet utstyr fra National. [[Bernt Ingvaldsen]] (1902-1985), som var [[Ingeniør|elektroingeniør]], ble ansatt som fabrikksjef i 1932. Han fikk stor betydning for bedriften, først som fabrikksjef hvor han sørget for planlegging, rasjonalisering og mer maskinell drift. Senere, fra 1949, som administrerende direktør hvor bedriften hadde en jevn fremgang. Han var også [[Stortingsrepresentant]] for [[Høyre]] (1945-1972) og også Norges [[stortingspresident]] i tre år. På slutten av 1930-årene hadde man allerede produsert mer enn 14.000 transformatorer. [[Fil:National1918Cognac.jpg|miniatyr|Reklame fra 1918]] === Delta hvitevarer === I tillegg startet man en liten produksjon av koke- og varmeapparater som [[Komfyr|komfyrer,]] kokeplater, kaminer, ovner og senere også [[kjøleskap]], som fikk [[merkenavn]]et «Delta». Til å begynne med var dette Westinghouses egne amerikanske modeller, men etter hvert kom egenutviklede konstruksjoner. Noen år senere var dette blitt en av bedriftens største avdelinger, med 100 ansatte. Avdelingen ble rammet av brann i 1936 og ble gjenoppbygget med dobbelt kapasitet. === National Industri tilbake på norske hender === Etter [[Andre verdenskrig|krigen]] ble det politisk prioritert å sikre Norsk eierskap i viktige bedrifter. [[Simens]], [[AEG]], [[Telefunken]] og andre [[Tysk]]e selskaper ble beslaglagt. For andre utenlands selskaper i Norge, også amerikanske, la staten til rette for at [[investeringsselskap]]er fikk kjøpt tilbake industrien, staten gikk også i noen tilfeller selv inn som eier. Så i 1947, overtok staten (20 prosent) og [[Bergen Industri-Investering]] (Investa) aksjene til bedriften. Disse ble også eiere av Siemens (ble [[Proton]]), AEG (ble [[EAG]]) og Telefunken (ble [[NERA]]). Fortsatt hadde National i mange år lisens-avtaler med Westinghouse. Fabrikken hadde nå ca. 300 ansatte og et bygningsareal på ca. 10.000 kvm. Produktutvalget ble stadig utvidet og i 1949 startet de som først i Norge produksjonen av [[strømtransformator]]er, på midten av 1950-årene starter produksjonen av [[Kondensator (elektrisk)|kondensatorer]], fra 1956 [[generator]]er og [[synkronmotor]]er, og i 1958 egen avdeling for [[måletransformator]]er. I 1950 var det 516 ansatte. Det var også laboratorier for utprøving og sluttprøving av produktene. I 1952, fire år etter overtakelsen, hadde salget av transformatorer og tilhørende [[lastkobler]]e (som også National hadde engen design og produksjon av) blitt mer enn firedoblet. National hadde bestillinger på store krafttransformatorer for fire år fremover. De fikk også flere og flere bestillinger fra utlandet, først og fremst på [[smeltetransformator]]er, også til flere land i [[Sør-Amerika]]. Eksporten av transformatorer var i 1956 på 23 prosent, mens generator salget var stort sett til norske kunder. === 1960 og 70-tallet === På 1960-tallet hadde National stor omsetning og mange viktige produkter, men allikevel gikk de med underskudd. I 1967 var de Drammens største arbeidsplass med over 1000 ansatte, men 100 måtte sies opp og like mange gikk ved naturlig avgang. For hvitevarene var den økende [[Internasjonal handel|importen]] blitt merkbar, salget av komfyrer stagnerte, mens salget av [[panelovn]]er øket. På kraftsiden var det også mangel på fortjeneste. I tillegg til transformatorproduksjonen vokste også generatorproduksjonen. Det ble produsert større og større generatorer med høyt turtall og ytelse. [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri|NEBB]] i [[Oslo]] var en større produsent av generatorer enn National var, [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri|NEBB]] hadde to tredeler av markedet. Blant Nationals leveranser ble det i 1966 levert to 110 MVA generatorer til [[Tyssedal kraftanlegg|Tysse]] II anlegget. [[Rudolf Lindboe]] (1916-1998) overtok som administrerende direktør etter Ingvaldsen i 1968. Han kjente bransjen etter og ha vært ansatt på National siden 1945, han var teknisk begavet og engasjerte seg i mange saker innen norsk industri. Lindboe var president i [[Norges Industriforbund]] (1977-1979) og engasjerte seg også i [[Volvo-avtalen]]. I årene 1965-70 hadde National en relativt stor eksportaktivitet. Viktige var det også at det var en kai på National tomta på Brakerøya slik at store transformatorer kunne fraktes sjøveien. Transformator fabrikkene [[Richard Pfeifer]] i [[Sarpsborg]] ble kjøpt av National i 1970 og [[No-Tra-Mo]] i [[Steinkjer]] i 1971. Dette var starten på flere oppkjøp av transformator fabrikker. En ny moderne fabrikk ble bygget i Steinkjer for å øke produksjon av [[Fordelingstransformator|fordelingstranformatorer.]] Eksporten hadde økt betydelig ut over 1960-tallet og fortsatte på 70-tallet, viktige eksportprodukter var [[likerettertransformator]]er og [[smelteverkstransformator]]er. På det nasjonale transformator markedet hadde National nå 60 prosent og [[ASEA Per Kure]] 40. For generatorene var det fortsatt økning av markedet i Norge og utlandet, i [[Sverige]] var det et stort marked for [[Rørturbin|rørgeneratorer]]. Bedriften hadde nå 1030 ansatte og 850 av disse var på Brakerøya. Produksjonen av Delta hvitevarer og panelovner sluttet man med i 1972, da ønsket man å satse på kraftutstyr. === Elektro Union, internasjonal satsing og EB === National Industri ble en del av [[Elektro Union]] A/S i 1973. Foruten National (Drammen, Sarpsborg, Steinkjer og hovedkontor i Oslo) bestod det av Elektro Generator (EGA) og Nera. I 1979 bygde de en ny fabrikk i for fordelingstranformatorer i [[Skotselv]] og overførte denne produksjonen fra [[Brakerøya]] i [[Drammen]]. Også på generator avdelingen økte markedet ytterligere både innlands og utenlands, blant annet ble to generatorer produsert til [[New Zealand]] i 1979. National fortsatte sine ambisjoner om å bli et internasjonalt selskap, derfor kjøpte de opp transformatorfabrikker i utlandet. Først ut var [[Oskarshamn]] i Sverige i 1977, så fulgte [[Hampton (Virginia)|Hampton]] [[Virginia]] i [[USA]] i 1984, i 1985 [[Skottland]] med sine datterselskaper i [[Malaysia]], [[Singapore]] og [[Ecuador|Equador,]] og til slutt [[Spania]] i 1988. Dette hadde også en positiv virkning på eksportkontraktene fra Brakerøya. I samarbeid med [[Norad|NORAD]] bygde National Industri i 1981 en transformatorfabrikk i [[Arusha]] i [[Tanzania]]. Her bidro de med bygging, opplæring og drift til fabrikken kom i gang. Dette var viktig for elektrifiseringen av Tanzania og nabolandene. Man oppdaget også at det var mangel på elektriske kokeplater i området så gammelt produksjonsunderlag på Delta kokeplater ble hentet frem og en mindre bigeskjeft ble startet på fabrikken i Arusha. [[Elektrisk Bureau]] (EB) ble i 1987 fusjonert med [[Elektro Union]] og [[Kjell Almskog|Kjell E. Almskog]] (1941-) overtok ledelsen. Han hadde vært sjef et år for National Industri, i 1980, før han begynte i EB. Med han begynte [[økonom]]enes inntog i den tidligere tungt [[ingeniør]]styrte elektroindustrien, og en helt ny tid for bedriften. National Industri sin virksomhet ble delt i to divisjoner EB National Transformer og EB Kraftgenerering.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=National Industri|url=http://snl.no/National_Industri|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-11|besøksdato=2021-03-06|språk=nb}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon