Redigerer Nasjonalromantikken (avsnitt)

== Utvikling i Norge ==
I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til [[det nasjonale gjennombrudd]], som egentlig startet med [[Andreas Faye]]s  samling Norske Sagn (1833). [[Henrik Wergeland]] mente dette var på langt nær nok.

:«...nu have saamange 100 Præster færdets inde i Dalene siden Vi bleve fri og alt Nationalt fikk sin rette Værdi igjen, uden at have enten samlet eller berettet noget om Folkesangen derinde. Og dog har der været mange poetiske Dilettanter imellem dem, som synes skabte til et saadant Hverv. Men Kjærligheden maa drive dette. Alt hvad vi kan opvise af saadanne Foretagender, er Fayes Sagn, et Rygte om at Præsten Wolff skal have samlet nogle fra Thelemarken og en Samling av "Dialektsange" (saa har man opgivet mig dens smagløse Titel), som nu skal være under arbeide – en Skjald maatte gjennemvandre Norge forat opdage dem; men da maatte han ikke ligge i Præstegaardene. Kommer jeg på Landet, skal jeg udrette noget». (''brev til Frederika Bremer, [[5. februar]] [[1840]])''.

Arbeidet Wergeland etterspurte kom i gang for alvor etter 1840. [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] var imidlertid allerede i gang på slutten av 1830-tallet, og ettersom den «nasjonale kulturen» ble oppdaget og formidlet gjennom konserter og utgivelser, vokste engasjementet i det urbane Norge. Den musikalske innsamlingen begynte med [[Ole Bull]] og fortsatte med [[Ludvig Mathias Lindeman|Lindeman]]. Bull mente at et norsk musikkuttrykk måtte ta utgangspunkt i den norske folkemusikken, slik den ble fremført av for eksempel [[Myllarguten]].

=== To typer nasjonalromantikk ===
Nasjonalromantikken i Norge kan deles i to typer. Poetisk svermeri og en vitenskapelig orientert retning.

==== Poetisk svermeri ====
I poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen, finner man diktere som [[Welhaven]] og [[Andreas Munch]]. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok – kunsten må foredles. Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var tilknyttet «troppen» eller [[Intelligenspartiet]]. Dette gjaldt også [[Vinje]] i unge år.

Da [[Henrik Ibsen]] oppførte skuespillet ''Sancthansnatten'' i [[Bergen]] i [[1852]]  ble det svært dårlig mottatt, og Ibsen satte aldri opp stykket igjen. Som en konsekvens av disse holdningene skrev [[Ivar Aasen]] en artikkel om ''Norskhed og [[dannelse]]''. Dette var åpenbart to ulike størrelser, konkluderte Aasen. Nasjonalromantikken synliggjorde dermed også en ganske uoverstigelig ''[[kulturkløfta|kulturkløft]]'', som skulle komme til å være et kulturpolitisk problem i Norge til langt opp i nyere tid (jmfr. språkstriden).

==== Vitenskapelig orientert ====
På den andre siden fantes en mer vitenskapelig orientert retning, representert ved samlerne Andreas Faye og [[Asbjørnsen og Moe]], [[Magnus Brostrup Landstad]], [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]].

=== Språkstriden ===
[[Den norske språkstriden|Språkstriden]] gjorde seg også gjeldende under nasjonalromantikken. Noen mente at landet også trengte et eget språk. De to variantene skulle utvikle seg til dagens [[nynorsk]] og [[bokmål]]/[[riksmål]], representert ved henholdsvis [[Ivar Aasen]] og [[Knud Knudsen]]. Fornorskningsstrebet hadde alt begynt med Henrik Wergeland, som spådde at Norge ville ha sitt eget skriftspråk «før aarhundredet nedrødmer».

=== Arkitektur ===
I arkitekturen brukes  nasjonalromantikk  som en samlebetegnelse på flere stilarter som en fase innen [[Historisme#Nasjonale stiler|historisme]]n fra slutten av 1800–tallet fram til etter [[1. verdenskrig]]. Innen norsk trearkitektur regnes [[dragestil]]en fra før [[1900]]. Større bygninger kjennetegnes ved bruk av grovhugget stein (råkopp), som motvekt til eller reaksjon på tysk klassisistisk pussarkitektur. Ornamentikken i [[jugendstil]]en tar opp vikingtidens dyremotiver og stavkirkedekor for å symbolisere det norske.