Redigerer Nariman Narimanov (avsnitt)

== Statsmannen ==
I 1920 ble Narimanov formann av Aserbajdsjans revolusjonskomité (Azrevkom) og like etter formann av Folkekommissærenes råd ([[Sovnarkom]]) i [[Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk|Den aserbajdsjanske SSR]]. I april og mai [[1922]] deltok han i Genova-konferansen som medlem av den sovjetiske delegasjon.

I 1922 ble han formann av Unionsrådet i [[Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk|Den transkaukasiske SFSR]]. Den [[30. desember]] [[1922]] ble han valgt til en av [[Det øverste sovjet#Liste over presidenter i Sovjetunionen|de fire første formenn av Sovjetunionens utøvende sentralkomité]].

I april [[1923]] ble Narimanov valgt som kandidat til sentralkomitéen av [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Det russiske kommunistparti av bolsjeviker]]. Der kom han i konflikt med [[Josef Stalin]]s nære samarbeidspartner [[Sergo Ordzjonikidze]], som ledet kommunistpartiet i Transkaukasus. Under denne maktkampen sørget Ordzjonikidze for å flytte Narimanov til [[Moskva]] for å fjerne hans muligheter til å påvirke hendelsesforløpet i [[Kaukasus]].

Nariman Narimanov døde i Moskva den [[19. mars]] [[1925]] under mystiske omstendigheter. Den offisielle forklaringen var at han døde av hjerteattakk, men hans kropp ble kremert og hans aske ble lagt ned ved Kremlmuren.

Narimanov etterlot seg sin kone Gulsum og sønnen Najaf. Najaf Narimanov studerte i Moskva, ble med i [[Den røde armé]] i [[1938]] og avsluttet sin utdannelse ved Kievs militære institutt for kontroll og signaler i [[1940]]. Han ble medlem av kommunistpartiet i [[1942]]. Under [[andre verdenskrig]] var han kommandør for en stridsvogndivisjon og deltok i [[slaget om Stalingrad]] og i slaget om Dnjepr. Najaf døde i kamp nær [[Volnovakha]] i [[Ukraina]].