Redigerer Nana Mouskouri (avsnitt)

== Biografi ==
=== Barndom og drømmer ===
Mouskouri foreldre bodde på Kreta, der faren Konstantinos jobbet som kinomaskinist. Moren Alica (Elle) var ansatt som plassanviser ved den samme kinoen. Hun hadde i alle år drømt om å bli operasanger. Tre år gammel flyttet Mouskouri og familien til [[Athen]], der faren arbeidet hardt for å oppfylle konas ønske om å sende Jenny (Mouskouris eldre søster) og Nana til hovedstadens musikkonservatorium. Begge barna viste tidlig musikalsk talent.

Barndommen var preget av Nazi-Tysklands okkupasjon av Hellas under [[andre verdenskrig]] og den påfølgende fire år lange [[borgerkrig]]en i landet. Faren ble tidlig med i motstandsbevegelsen. Tolv år gammel startet Mouskouri og søsteren med privat sangundervisning. Jenny var den mest tallentfulle av de to, men hun var ikke like interessert i musikk som sin yngre søster. Nana Mouskouri slet med sangen på grunn av en fysisk defekt med stemmebåndene: hun hadde bare ett stemmebånd som virket, mens en normalt har to – en sjelden tilstand som ga henne den litt hese og karakteristiske stemmen. Hun lyttet mye og ofte på radio, som gjerne sendte amerikansk jazz ([[Frank Sinatra]], [[Ella Fitzgerald]], [[Billie Holiday]] med flere) og fransk chanson-musikk ([[Edith Piaf]] med flere). Disse to sjangrene samt gresk folkemusikk skulle siden prege hennes nær 50-årige karriere som artist.

=== Studietiden ===
Mouskouri ble i [[1950]], som 16-åring antatt ved Hellenic Conservatory i Athen, med klassisk sang og [[opera]] som hovedretning. Hun kastet seg inn i studiene med både pågangsmot og entusiasme, og perfeksjonerte sin stemmebruk, samt tok klasser i piano og harmoni. Mouskouris venner var mer interesserte i jazz, og etter åtte år med intense studier og hard jobbing, klarte de å få henne med seg på å synge jazz på lokale nattklubber. Gruppen kom til og med på [[radio]], men da Mouskouris professor og mentor ved konservatoriet oppdaget at hun «kastet bort tiden på slik verdiløs musikk», nektet han henne å ta eksamen. Hun ble utvist fra konservatoriet, og morens drøm falt i grus.

=== Fra opera til jazz ===
Skuffelsen var naturlig nok stor, både for Mouskouri selv og hennes foreldre, som hadde slitt for hennes utdannelse og morens drøm. Etter at den verste skuffelsen hadde lagt seg, bestemte imidlertid Mouskouri seg for å forfølge sin sangkarriere på sin egen måte. Hun var spesielt opptatt av Ella Fitzgeralds musikk og begynte å opptre med et utsnitt av hennes repertoar på klubben ''Tzaki'' i Athen. Det var der den unge sangeren møtte den berømte greske komponisten [[Manos Hadjidakis]] i [[1958]]. Hadjidakis ble mektig imponert over Mouskouris særegne stemme og tilbød seg straks å skrive sanger for henne. Manos Hadjidakis hadde ennå ikke skrevet og orkestrert for [[Jules Dassin]]s film ''Jamais le Dimanche'' (Aldri på Søndag) da han møtte Mouskouri, men han hadde rukket å bli en musikalsk legende i hjemlandet.

=== Gjennombruddet ===
Mouskouri debuterte som konsertartist for amerikanske flåtestyrker på besøk i [[Pireus]] i 1958. Samme året gjorde hun sine fire første plateinnspillinger, singlene «Masi me sena/O Ilissos», «Pame mia volta sto fengari/Ela pare mou ti lipi», «Kanella kanellorissa/Erini», og «I mana mou me dermi/Annitsa mou annoula mou» ble alle innspilt på [[Fidelity]]. Karrieren fikk imidlertid en pangstart med Manos Hadjidakis/Nikos Gatsos-låten «Kapou Iparchi Agapi Mou», som hun blant annet sang i den første greske sangfestivalen [[21. september]] [[1959]], som førte til seier. Samme året gjorde hun fem nye singleplater på Fidelity, blant annet vinnerlåten fra festivalen.

=== 1960-årene ===
I [[1960]] sang Mouskouri to nye melodier av Hadjidakis i den greske sangfestivalen – «Timoria» og «Kiparissakis». Sistnevnte fikk delt førsteplass. En måned senere debuterte hun som sangartist i utlandet og triumferte med Kostas Jannidis-komposisjonen «Xypna Agapi Mou» i ''Mediterranean Song Festival'' i [[Barcelona]] i [[Spania]]. Dette året sang hun også inn LP-en «Epitafio» av [[Mikis Theodorakis]].

Etter disse store suksessene sto europeiske og amerikanske plateselskaper i kø for å tegne platekontrakt med den unge sangeren, mens forespørsler om opptredener kom inn fra alle kanter av verden. Takket være [[Louis Hazan]], direktør for [[Phonogram Records|Phonogram]], fikk et fransk plateselskap ([[Philips-Fontana]]) kontrakten med den stigende stjernen. Til sammen gjorde hun mer enn 20 nye plateinnspillinger det året, hvorav 10 singler og 6 EP-plater for Fidelity før hun sluttet. Samme året ble hennes første plater lansert i Nederland, Italia, Tyskland og USA.

Mouskouris første store internasjonale hit var låten «The White Rose of Athens» (Hvite roser fra Athen), som hun opprinnelig spilte inn på tysk som «Weiße Rosen aus Athen» i forbindelse med en tysk dokumentar om Hellas i [[1961]]. Melodien, som ble tilrettelagt av Hadjidakis fra en gammel gresk folkemelodi, ble en megasuksess og solgte bare i [[Tyskland]] mer enn 1,5 [[million]]er kopier på mindre enn seks måneder. Den ble senere oversatt til 16 andre [[språk]]. I [[1962]] møtte Mouskouri [[Quincy Jones]], som tok henne med til [[New York]], hvor hun spilte inn albumet ''The Girl From Greece Sings'' for det amerikanske markedet.

I [[1963]] dro Mouskouri til [[Paris]] for å spille inn sitt [[debutalbum]] i [[Frankrike]], som i sin helhet ble gjort på [[gresk]]. Samme året bestemte hun seg for å flytte permanent til Paris, sammen med Georges Petsilas, som hun giftet seg med i [[1960]]. De traff hverandre noen år tidligere, under en amatørkonkurranse. Petsilas var gitarist i gruppen Atheniens, som turnerte sammen med Mouskouri i flere år. Samme året, [[23. mars]] 1963, deltok hun i [[Eurovision Song Contest 1963|Eurovision Song Contest]] i London med låten «À Force de Prier» for lilleputtstaten [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]], der hun havnet på åttendeplass. På denne tiden sang hun også på forlovelsesfesten til prinsesse [[Anne-Marie av Danmark]] og eks-kong [[Konstantin II av Hellas]], som ble holdt på [[Amalienborg|Amalienborg slott]] i [[København]].

I [[1964]] mottok hun den prestisjefylte prisen «Grand Prix de l’Académie du disque» i Frankrike, samtidig som hun innledet et musikalsk samarbeid med den kjente franske komponisten [[Michel Legrand]]. Dette resulterte i de to kjempehitene «[[Les Parapluies de Cherbourg]]» i 1964 og «L’Enfant au tambour» i [[1965]]. Samme året dro hun på ny til [[USA]] for å spille inn albumet «Nana (sings Bobby Scott)». Der innledet hun et musikalsk samarbeid med den verdenskjente «[[Crooning|smørsangeren]]» [[Harry Belafonte]]. Sammen turnerte de [[Nord-Amerika]] i flere måneder, noe som ytterligere økte platesalget hennes på det amerikanske kontinentet.

Plateselskapet Philips som Mouskouri da tilhørte, kunne i [[1967]] opplyse at superstjernen alt hadde passert 8 millioner solgte singler og album på verdensbasis.

Mouskouri popularitet økte overalt, ikke minst i hennes nye hjemland Frankrike, der albumet «Le Jour où la colombe» solgte til gull på rekordtid. Det inneholdt store slagere som «Au coeur de septembre», «Adieu Angélina» og «Robe bleue robe blanche». Hun hadde da (under en støttekonsert i [[1966]]) alt opptrådt ved det prestisjefylte ''Olympia'' i Paris. Nana Mouskouri var på denne tiden en internasjonal megastjerne, og da hun i 1967 returnerte til ''Olympia,'' var det som selve hovedattraksjonen. Hun entret scenen i en rød ekstra vid kjole, siden hun på denne tiden var gravid med ekteparets første barn. Nicolas ble født i februar [[1968]]. To år senere, i [[1970]], fødte hun datteren Lénou (også kalt ''Hélène'' og ''Helen''). Ekteparet Mouskouri/Petsilas hadde da flyttet til [[Sveits]].

[[Fil:RoyalAlbertHall.jpg|thumb|225 px|[[Royal Albert Hall]] i [[London]]]]
Etter å ha oppnådd stjernestatus i Frankrike og USA, sto [[Storbritannia]] for tur. Nanas debutalbum i [[England]] var «Over & Over», som ble innspilt i [[1969]] og ble en kjempesuksess. Albumet ble på de engelske låtlistene i hele 102 uker. Mouskouri opplevde en popularitet i England bare få har vært forunt siden. Da billettene til konserten hennes i prestisjefylte [[Royal Albert Hall]] i [[London]] ble lagt ut for salg, ble de revet vekk på få timer, og turneene i resten av landet ble møtt på lik linje.

=== 1970-årene ===
I [[1974]] flyttet Mouskouri til [[Genève]] i Sveits, etter at hun ble skilt fra sin første ektemann samme året. Petsilas ønsket at hun skulle oppgi karrieren og heller være hjemme med barna, men det passet divaen dårlig å bli husmor på heltid. Etter noen år med ekteskapelige problemer, skilte de derfor lag. Mouskouri ble senere sammen med musikeren og orkesterlederen [[André Chapelle]], som hun også turnerte sammen med.

Utover i 1970-årene tilbrakte Mouskouri mye av tiden på sine mange verdensomspennende turneer, noe som utvidet hennes popularitet ytterligere. I Frankrike slapp hun en rekke nye album som ''Comme un Soleil'', ''Une Voix Qui Vient du Coeur'', ''Vieilles Chansons de France'' og ''Quand Tu Chantes'', som alle fikk stor suksess. Samtidig spilte hun inn en suksessfull versjon av «Habanera», fra den kjente operaen ''[[Carmen]]'' av [[Georges Bizet|Bizet]]. I [[1975]] slapp hun suksessalbumet ''Sieben schwarze Rosen'' i Tyskland og det engelske albumet ''Book of Songs'' solgte i flere millioner eksemplarer verden over. I [[1979]] fikk hun suksess i [[Canada]] med albumet ''Roses and Sunshine'', som også solgte godt ellers i verden. [[Bob Dylan]], som var spesielt begeistret for Mouskouris liveopptredener, skrev låten «Every Grain of Sand» til ære for henne dette året.

=== 1980-årene ===
[[Fil:Athen Odeon Herodes Atticus BW 2017-10-09 13-12-44.jpg|thumb|225 px|Teateret [[Herod Atticus]] i [[Athen]]]]
I [[1980-årene]] innledet Mouskouri i [[1981]] med det franske suksessalbumet ''Je Chante Avec Toi, Liberté'', som siden ble oversatt til flere språk. Albumet la også grunnlaget for en ny suksess i Tyskland, denne gang med albumet ''Meine Lieder sind meine Liebe''.

I [[1984]] returnerte hun til hjemlandet Hellas, der hun [[23. juli]] holdt sin første konsert siden 1960. ''Live At Herod Atticus'' ble innspilt [[24. juli]] og ble en suksess. I fem dager trakk hun fulle hus ved det store antikke teateret [[Odeon til Herodes Atticus|Herodes Atticus]] ved foten av [[Akropolis]] i Athen. Mens hun var i Hellas, gjorde hun også en rekke gresk-språklige plateinnspillinger. Konserten oppnådde nærmest kultstatus blant hennes mange beundrere og kom ut på dobbelt-[[LP]] samme året. To år senere ble den også utgitt som dobbelt-[[CD]], og siden også på video i formatene [[VHS]], [[Video CD|VCD]] og [[DVD]]. For Mouskouri ble konserten et vendepunkt, idet hun bestemte at hun skulle fortsette å gjøre nye innspillinger også i hjemlandet.

I [[1986]] spilte hun inn låten «Only Love» som ble kjenningsmelodi for en populær programserie i [[BBC]] TV. Låten gikk også inn på de britiske listene, samtidig som en fransk versjon av låten («L'Amour en Héritage») gjorde det bra i Frankrike. Samme året gjorde Mouskouri en innspilling for det spanskspråklige markedet. Albumet ''Con Todo el Alma'' ble en suksess i [[Spania]], [[Argentina]] og [[Chile]]. I [[1987]] vendte hun tilbake til Herodes Atticus og gjorde nok en konsert der, samtidig som hun sang for over 100 000 tilskuere på den gamle [[Olympiastadion (Athen)|Olympiastadion i Athen]]. Samme året slapp hun fem album på forskjellige språk, og året etter ([[1988]]) slapp hun det klassiskinspirerte dobbeltalbumet ''The Classical Nana'' (''Nana Classique'' på fransk). Albumet hadde flere utdrag fra populære operaer. Dette året innledet hun også en omfattende turné i Asia, der hun holdt konserter i blant annet [[Korea]], [[Taiwan]], [[Malaysia]] og [[Japan]].

=== 1990-årene ===
[[Fil:Olympia Paris dsc00803.jpg|thumb|175 px|[[Olympia-hallen]] i [[Paris]]]]
I [[1990-årene]] startet Mouskouri innspillingsrekken med [[gospel]]musikk. Hun utgav albumene ''Couleur Gospel'' og ''Nana Gospel'' på fransk og engelsk i [[1990]]. Påfølgende år turnerte hun på nytt i Tyskland, der den internasjonale karrieren kan sies å ha startet. Hun fulgte også opp med en rekke konserter i [[Øst-Europa]] og USA, samtidig som hun i [[1993]] gav ut albumet ''Hollywood –'' en samling med filmmusikk av [[Michel Legrand]]. Hun spilte også inn en rekke andre album, blant andre det spanskspråklige albumet ''Nuestras Canciones'' og det flerspråklige albumet ''Côté Sud, Côté Coeur''.

I perioden [[1996]]&ndash;[[1997]] spilte hun inn flere nye album, blant andre ''Nana Latina'' på spansk, ''Return to Love'' på engelsk, og ''Hommages'' på fransk. Den [[25. oktober]] 1996 holdt hun sin berømte «Concert for Peace» i den [[Den anglikanske kirke|episkopale]] [[Saint John the Divine-katedralen]] i New York, som ble innspilt live og utgitt på plate i [[1998]]. Samme året, 11.–14. [[desember]], feiret Mouskouri 40-årsjubileum som sanger. Dette gjorde hun med fire store konserter i Olympia-hallen i Paris. Mot slutten av [[1999]] slapp hun et nytt klassisk album, kalt ''Classic''.

=== 2000-årene ===
Begynnelsen av [[2000-årene]] gikk med til konserter og turneer, selv om hun utga flere samlealbum. Sommeren [[2002]] ga hun ut jazzalbumet ''Nana Mouskouri in New York'', produsert av [[Quincy Jones]]. I tyske [[Stuttgart]] ønsket mange å oppleve henne på ''Jazzopen Festival'', som ble en kjempesuksess. Som følge av dette, ga hun ut sin første [[DVD]], under tittelen ''Nana Swings''.

Etter nærmere 30 års samboerskap, giftet hun seg på nyt [[13. januar]] [[2003]], med André Chapelle. Etter hvetebrødsdagene gikk hun tilbake til sitt konsert- og turnéprogram, blant anent med nye konserter i [[Skandinavia]] og Canada. [[15. april]] samme året mottok hun den prestisjefylte Arion-musikkprisen i hjemlandet Hellas for sin internasjonale innsats gjennom mange år.

I [[2004]] utga Universal Franch en stor samling bestående av 34 CD-plater med tidligere utgivelser, der 30 av platene var utgitt i Frankrike fra 1961 og framover. Med samlingen ''Nana Mouskouri Collection'' kom også et 132-siders hefte med informasjon om hennes karriere og utgivelser, samt 230 såkalte ''live bonustracks''. Samlingen inneholdt i alt 673 sanger –&nbsp;under halvparten av det hun har utgitt gjennom årene. Året etter kom det en ny samling med 17 CD-plater med engelske utgivelser.

=== Nanas farvel ===
Utover i 2000-årenne fant den litt aldrende artisten tiden riktig for å trekke seg tilbake. Fansen hadde siden konserten i Australia i [[2001]] merket seg at stemmen ikke lenger holdt samme kvalitet. 

Mouskouri skrev selv på sin hjemmeside: «Selv om jeg aldri trodde jeg skulle si farvel, er tiden nå kommet for å si farvel til både dere og scenen – denne hengivne plassen hvor alle mine drømmer har blitt oppfylt. Drømmene ble en realitet og har vart livet ut.» Mouskouri avsluttet karrieren med verdensturneen «Farewell World Tour».