Redigerer Nahuatl (avsnitt)

===Den førkolombiske perioden===
Undersøkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder på at tidlige nahuiske språk bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ørkenområdene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bølger.<ref>Den tidligste historien til nahuatl er lite kjent, og kunnskapen vår om den baserer seg på tolkninger av lingvistiske data kombinert med arkeologiske, antropologiske og etnohistoriske kilder. Se Hill (2001); Canger (1980), s. 12; Kaufman (2001) s. 1</ref> Før de nådde fram til det sentralmeksikanske platået, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske språka ([[Cora (språk)|cora]] og [[Huichol (språk)|huichol]]) i det nordvestlige Mexico.<ref>Kaufman (2001), s. 6, 12</ref> Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i [[Teotihuacán]], en kultur som blomstret ca. 100&ndash;500&nbsp;e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder på at dette kan ha noe for seg.<ref>Bevisene består hovedsakelig i nylig oppdaga lingvistiske data fra mayaområdet som tyder på at nahuatltalere kan ha vært en dominant kultur i [[Mesoamerika]] mye tidligere enn man før trodde. De nøyaktige følgene av disse bevisene er man ennå ikke enige om. Se for eksempel Dakin og Wichmann (2000), Macri (2005), Macri og Looper (2003).</ref> Ifølge den gjeldende forståelsen vår av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere [[Mesoamerika|den mesoamerikanske regionen]] en gang rundt 500&nbsp;e.Kr., altså på slutten av Teotihuacáns periode.<ref>Kaufman (2001), s. 3-6, 12</ref> I Mesoamerika kom [[nahua]]ene i kontakt med talere av [[Mayiske språk|mayiske]], [[Otomangueanske språk|otomangueanske]] og [[mixe-zoqueanske språk]] som hadde levd sammen i flere tusen år, og som sammen dannet [[Mesoamerikanske språk|det mesoamerikanske språkområdet]]. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utviklet trekk som lignet de andre mesoamerikanske språkene. Disse trekkene, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske språk utenfor Mesoamerika, dateres til å stamme fra denne perioden.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001">Dakin (1994); Kaufman (2001)</ref> Eksempler på slike trekk er importord eller [[lånord]], bruken av [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001"/>

Den første gruppen som skilte seg fra hovedgruppen av protonahuatltalere var [[Pochutekisk|pochutekerne]], som slo seg ned langs stillehavskysten i [[Oaxaca]], kanskje så tidlig som 400&nbsp;f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre år før de andre nahuaene.<ref name="Suárez 1983, s. 149"/> Man tror at de første folkevandringene førte til utviklingen av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor påvirkning fra de sentrale dialektene.<ref>Canger (1988), s. 64</ref> Noen nahuiske grupper dro sørover langs den sentralamerikanske istmusen, så langt ned som til [[El Salvador]] og [[Panama]]. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten.<ref>Dette emnet blir behandla i Fowler (1985), s. 38 og i Kaufman (2001)</ref> I det sjuende århundret tok nahuaene makten i det sentrale Mexico, hvor de også inntok områder som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske språk.<ref>Kaufman (2001)</ref> [[Tolteker|Den toltekiske kulturen]] i [[Tula de Allende|Tula]], som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende århundret, antar man snakket nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.

På [[1000-tallet]] dominerte nahuatltalere i [[Mexicodalen]] og i flere andre områder, med viktige sentre i blant annet [[Azcapotzalco]], [[Colhuacan]] og [[Cholula]]. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppen seg ned på en øy i [[Texcocosjøen]], og begynte å legge under seg de nærliggende folkegruppene. Denne gruppen var [[mexica]], som i løpet av de neste tre århundrene grunnla et rike med hovedsete i [[Tenochtitlan]]. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nådde helt til [[Mellom-Amerika]], og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet [[k'iche']]-mayaene, ble nahuatl et prestisjespråk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakket av eliten i samfunnet.<ref>Carmack (1981), s. 142-143</ref>