Redigerer NS-barn (avsnitt)

== NS-barn i offentlighet og litteratur ==
Den [[selvbiografi]]ske litteraturen om emnet er sparsom, trolig grunnet «redselen for å bli gjenkjent» slik Olden skriver i forordet til sin intervjusamling. Litterært ble emnet behandlet med stor suksess av [[Bergljot Hobæk Haff]]. I 1996 skrev hun romanen ''Skammen'', senere dramatisert og oppført på [[Nationaltheatret]] med [[Anne Krigsvoll]] i hovedrollen som Idun Hov.

Baard Herman Borge skrev sin [[doktoravhandling]] om NS-barna. Norge hadde Europas største krigsoppgjør med nesten 50.000 mennesker straffedømt for landsforræderi i historiens eneste eksempel på at  alle medlemmene i et politisk parti er blitt straffet. Et påfallende funn var at de negative konsekvensene for NS-barna var like store for barn av helt passive partimedlemmer, som for barn av dem som foretok seg alvorlige lovbrudd.<ref>[https://www.uib.no/aktuelt/36691/%E2%80%93-ns-barn-led-etter-krigsoppgj%C3%B8ret Borges doktoravhandling, UiB, 2. april 2012]</ref> Borge intervjuet gjennom årene nesten 500 NS-barn og fant dem som gruppe ganske lik andre nordmenn, bortsett fra at de oppfattet behandlingen av NS-medlemmene etter krigen som urettferdig.<ref name="dagsavisen.no">[https://www.dagsavisen.no/kultur/2013/02/14/ns-barn-er-som-andre-nordmenn/ «NS-barn er som andre nordmenn», ''Dagsavisen'']</ref>

[[Holocaust-senteret]] foretok en utredning som konkluderte med at mange NS-barn ble utsatt for en rekke uformelle sanksjoner i [[etterkrigstiden]]. De ble kollektivt [[stigmatisering|stigmatisert]], og ifølge utdanningsminister [[Iselin Nybø]] utlyste regjeringen i 2018 et forskningsprosjekt om myndighetenes behandling av barna.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-forske-pa-bearbeidelse-av-fortiden/id2616022/</ref> Få har våget å stå frem om det de ble utsatt for, men da Eli Nordvik, datter av [[Quisling]]s kusine, barnebokforfatterinnen Eli Quisling Nordvik, skulle begynne på [[Valler videregående skole|Valle skole]], ble hun kalt inn på [[rektor]]s kontor fordi han hadde undersøkt hennes fortid som nazist på [[Lillehammer]] den gang hun var syv år gammel - men ga henne likevel skoleplass.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/eMvOO/arven-etter-gudfar Terje Gustavsen: «Arven etter gudfar», ''Aftenposten'' 9. april 2003]</ref> Da Eivind Blehrs datter Bente i 1978 selv fikk en datter, var overlegen på klinikken svært uvennlig mot henne og sa til andre: «Det er dem stornazistene som bor der ute.»<ref>Asgeir Olden: ''Fødd oskuldig'' (s. 31), Samlaget, ISBN 9788252132823</ref>

NS-barnet [[Bjørn Westlie]] skrev boken ''[[Fars krig]]'' og vant med den [[Brage-prisen]] for 2008. Sammen med Knut Engelskjøn oppfordret Westlie alle andre NS-barn til å beklage sine foreldres handlemåte under krigen, noe som utløste debatt, blant annet om man kan be om unnskyldning for andres handlinger, som om man var ansvarlig for disse.<ref name="dagsavisen.no"/>

I mai 2015 presenterte Ingebjørg Jensen en [[tegneserie]]bok, ''Nazistemplet'',<ref>{{Kilde www |url=https://www.tronsmo.no/bok/9788299814812/NAZISTEMPLET |tittel=Ingebjørg Jensen: ''Nazistemplet'' |besøksdato=2021-06-15 |arkiv-dato=2021-06-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210616043150/https://www.tronsmo.no/bok/9788299814812/NAZISTEMPLET |url-status=yes }}</ref> der hun tegnet fire NS-barns historier. Disse ønsket selv å stå åpent frem med navn, men etter press fra søsken, barn og barnebarn gikk de med på å forbli anonyme.<ref>[https://journalisten.no/andre-verdenskrig-dokumentarboker-ingebjorg-jensen/journalistisk-tegneserie-om-nazibarnas-toffe-oppvekst/312528 Bjørn Åge Mossin: «Journalistisk tegneserie om nazibarnas tøffe oppvekst», ''Journalisten]</ref>